Vindusviskeren

Vi måtte kjøpe ny bil da vi fikk vårt siste barn. Vi hadde ikke plass til seks mennesker i en fem-seter… Jeg har ikke blitt vant til den nye bilen enda for jeg kjører så sjelden. Derfor kjører jeg rundt med vindusviskeren på bak, hele tiden. Svisj, svisj. Mannen min trodde meg ikke på lenge. Jeg sa til ham at hver gang jeg rygger, så går vindusviskeren på, så smart! Er jo greit å ha sikt når en rygger dersom det skulle regne. Men han trodde meg som sagt ikke. Det skjedde aldri med han. Etter hvert forstod jeg at det ikke var det at vindusviskeren gikk på når jeg rygget, men at den alltid stod på. Jeg er tydeligvis bare ikke så flink til å se i bakspeilet…. Så da begynte jakten på hvordan en skulle få av denne vindusviskeren. Jeg skrudde på fjernlys, jeg fant ut hvordan en spyler vinduet fremme med vindusspylervæske, jeg skrudde på blinklysa, jeg satte på de fremre vindusviskerne og jeg klarte til og med å spyle vinduet bak med vindusspylervæske. Men jeg fant aldri ut hvordan en skrur av og på vindusviskeren bak. Det rareste er at hver gang mannen satte seg i bilen så det ut til at den ikke gikk på. Men når jeg kjørte alene satte vindusviskeren seg i gang der bak.

Nå har jeg egentlig akseptert at den bare står på og gnikker uansett hvor tørt det er ute. Jeg har fortalt det til mannen min, men han tror meg ikke helt virker det som. Jeg tenker jeg må huske å spørre ham om hvordan en skrur de av og på en gang vi er ute og kjører sammen…

IMG_5139

~ anette ~

Triviell firebarnsmorsglede

IMG_5252

Idag pøsregner det skikkelig ute, og det ser ikke ut til å stoppe. Mannen tok med barna ut på besøk slik at jeg skulle få vasket huset, helt alene. Jeg elsker det! Vanligvis har jeg jo fire barn rundt meg som jeg føler roter og smuler i motsatt ende av der jeg rydder og vasker. Da er det så herlig å få lov til å rydde og vaske og se et strøkent resultat. Det er en utrolig sjeldenhet nå i ferien…. En triviell firebarnsmorsglede – men utrolig herlig da! Selvfølgelig varer resultatet kun til ytterdøra åpner seg og alle kommer stormende inn. Men det er helt greit.

Håper alle har en nydelig lørdag enten det regner slik som her på sørvestlandet eller det glimter i en strålende sommersol. Ta vare på dere selv og hverandre!

~ anette ~

Hvordan mestre tilstedeværelsen?

IMG_20170726_171623

Jeg får mange tilbakemeldinger på at yoga kan føles krevende da det kan være vanskelig å stenge ute tankene som hele tiden dukker opp når en helst vil stenge dem ute. Mange lever stressende liv der klokka tikker så altfor fort i forhold til hva de skulle ønske. Døgnets timer strekker ikke til. Det er alltid noe som skulle og burde bli gjort. De fleste har rett og slett daglig en lang venteliste med oppgaver.

Når en da har satt av tid til yoga og en skal prøve å være tilstedeværende kan dette føles uoverkommelig. Det er vanskelig å legge fra seg ventelista, om det bare er for en halvtimes tid. Selv om en ønsker at denne tiden skal være dedikert til en selv og tilstedeværelsen, får en ikke alltid fred fra tankene og hverdags-stresset. Å gå fra en hjerne og kropp på full gir til å skulle skru ned mange hakk er ikke lett! Det kreves trening og tålmodighet.

Jeg pleier mange ganger å si til de som uttrykker denne problemstillingen at la tankene komme. Det er veldig vanskelig å ikke tenke på noe som en prøver å ikke tenker på. Så la de tankene som kommer komme, se på tankene, aksepter dem og gå så videre. Det kan også være lurt å trene på tilstedeværelse i hverdagen. Ved mer trening vil tilstedeværelse føles lettere for deg. Det er ikke gjort i en håndvending og en må gjenta over og over, men jeg kan garantere deg at du vil oppleve en forbedring etter hvert.

Dersom du vil lese mer om tilstedeværelse og mindfulness og i tillegg få noen tips kan du se her:

Håper dette kan være litt til hjelp for deg som syns dette er vanskelig, jeg vil tro det gjelder de fleste av oss. Det er en prosess og jeg er selv en novise når det kommer til tilstedeværelse. Total tilstedeværelse er vanskeligere gjort enn sagt. Men i yoga er veien målet i seg selv. Jeg er overbevist om at du vil, ved å prøve å være mer tilstedeværende i hverdagen, kunne føle økt livskvalitet i tillegg til at det kan ha positiv effekt på din tilstedeværelse i yogapraksisen din.

IMG_20170720_073059

~ anette ~

Mango med lime & Ingefær-te med lavendelhonning

Jeg har halsbetennelse og føler meg så elendig. Eller, kanskje det bare er et virus som har påført meg sår hals, men vondt er det iallfall og formen er absolutt ikke på topp. Mannen min mener at jeg selvdiagnostiserer meg selv med halsbetennelse hver gang jeg er syk. Slik er det. Halsen er mitt såre punkt, det er der jeg som oftest blir rammet. Mange ganger har kroppene våre sårbare punkter eller områder, og disse kan variere fra person til person. Det er ofte der sykdommen setter seg dersom vi har nedsatt immunforsvar og blir angrepet av virus eller bakterier. Når jeg er syk liker jeg å tilføre kroppen min masse vitaminer og væske for å hjelpe den å lege seg selv:

Mango med lime:

Ofte spiser jeg mango som jeg kutter opp i biter. Deretter presser jeg over saften av en halv lime i tillegg til at jeg rasper litt limeskall og strør over, hvis jeg orker. Det er masse c-vitamin i disse to fruktene til sammen, så jeg liker å tenke at jeg gir immunforsvaret mitt en ekstra boost ved å spise dette. I tillegg føles den friske limen så deilig frisk i en munn som ellers bærer smaken av sykdom.

IMG_5304

Ingefær-te med lavendelhonning og lime:

I tillegg er det viktig å tilføre kroppen masse væske. Det er viktig for kroppen å opprettholde væskebalansen. Varme drikker er godt for en vond hals, i tillegg kan det hjelpe til å løse opp i en tett nese dersom du også har dette. Ingefær-te er å foretrekke for min del. Ingefær sies å ha god effekt mot både influensa og forkjølelse. Jeg lager ingefær-te ved at jeg koker vann sammen med noen skiver ingefær i fem minutter. Deretter heller jeg teen oppi en stor kopp og smaker til med lavendelhonning og lime. Så er det bare å nyte den lindrende drikken.

IMG_5305

Håper at jeg er den eneste som har klart å pådra meg halsbetennelse på denne tiden av året. Ønsker dere alle sammen en riktig fin sommerdag – om det er i sol eller regn!

~ anette ~

Guilty Pleasures

En mamma har alltid sine guilty pleasures – jeg tenkte tilstå noen av mine:

Jeg elsker å se på Gilmore Girls, helst sammen med mine to eldste døtre. Jeg så det i mine yngre dager, og mannen min måtte le da jeg ble over-entusiastisk av å finne det på Netflix + at de har laget en sesong i ettertid – flere år etter! Hvor kjekt er vel ikke det? Det er en koselig serie. Da jeg først nevnte serien for de eldste jentene mine trodde jeg ikke de kom til å finne interessen for den, men jo, det gjorde de.

Når en setter seg ned med Gilmore Girls på skjermen er det så utrolig deilig å slurpe i seg et glass Solo Super. Ja, brus er brus. Men Solo Super er deilig!

I juletider elsker jeg å høre på “Jul i Svingen” – musikk. Jeg har jo barn og kan skjule meg bak det faktumet, men seriøst kan jeg like gjerne sette det på om jeg er alene. Det gir så god julestemning! Og etter at jeg hørte Nils Bech sin fremførelse av “O Helga Natt” i nettserien Skam – det var jo helt fantastisk! Og ja, Skam var obligatorisk for oss ettersom vi har to tolvåringer… Så dersom du skulle vandre gjennom gata vår en førjulstid og lurer på hvem som spiller denne så det ljomer ut:

Da er det nok mest sannsynlig meg (som nok er alene hjemme og står med moppen i den ene hånda og tørker tårene med den andre..)

Det kan bli litt kjedelig med husarbeid dag inn og dag ut. Jeg prøver for det meste å være tilstedeværende i det jeg foretar meg. Men av og til når tankene bare vandrer vilt uansett hva jeg foretar meg er det så deilig å sette på en podcast på ørene og gjøre husarbeid. Da er jeg helt i min egen verden. Favorittene min blant podcaster er: Treningspodden, Abels tårn, This American Life og sist, men ikke minst: Sword and Scale.

I fryseren må jeg alltid ha Snickers-is liggende. Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna sjokolade i hverdagen. Jeg får i meg altfor mye i helgene til at jeg kan fortsette inntaket også i ukedagene. Ikke eier jeg selvkontroll heller når det kommer til sjokolade-spising , jeg er den som enten spiser ingenting eller alt. Men av og til bare må man ha noe godt. Mange ganger kan jeg klare meg med frukt. Mango er definitivt favoritten. Men når ikke det holder nyter jeg en god Snickers-is med god samvittighet, og innbiller meg at jeg ikke spiser sjokolade.

IMG_5106

Har du noen guilty pleasures?

~ anette ~

Yoga-effekten

Mange opplever store helsegevinster med yoga. Kroppen og sinnet kommer i balanse. En blir smidigere, sterkere og får et mer bevisst forhold til kroppen sin. I tillegg har yoga flere andre helsegevinster:

IMG_5244

Yoga skaper en kontakt med pusten din. Noe som hjelper deg å være mentalt tilstede. Gjennom dyp respirasjon øker du i tillegg oksygenopptaket i blodet ditt, noe som vil gi celler og organer i kroppen din mye frisk oksygen fra lufta. Dyp respirasjon hjelper dessuten kroppens utrensning av karbondioksid.

Gjennom de ulike yogaøvelsene vil du strekke og styrke sener, ledd og muskler, noe som vil forebygge skader. Du vil også føle velvære ved at de ulike øvelsene vil hjelpe deg å løse opp stivhet og anspenthet i kroppen din.

Yoga vil hjelpe deg til å få en bedre kroppsholdning fordi de ulike øvelsene vil bidra til forlengelse av ryggraden din og gi deg økt bevissthet hvordan du beveger kroppen din. Du vil lære deg å kjenne rett plassering av skuldre og hode, og hvordan du skal bruke magen til å støtte opp om kroppen for å unngå skader i for eksempel korsryggen.

Gjennom yogaen får du økt mental bevissthet. Ved fokus på pust gjennom yogaøvelsene blir du tilstedeværende og slipper taket på det mentale stresset som du måtte oppleve. Du vil føle deg mer harmonisk og smidig, ikke bare i sinnet, men i kroppen forøvrig.

Yoga kan ha positive effekter på fordøyelses-prosessen i kroppen din da mange av yogaøvelsene massere mage- og tarmsystemet. Yoga vil mange ganger også ha den effekt at du vil komme i bedre kontakt med kroppen din. Noe som kan påvirke hvordan du forholder deg til den. Du vil gjerne begynne å bli mer bevisst at du får i deg de næringsstoffene du trenger og at du gir kroppen din det den trenger av aktivitet, søvn, mat og hvile for at den skal fungere optimalt. Du vil gjerne behandle kroppen din på en fin måte fordi du kjenner at den da fungerer best.

Over tid kan du kjenne at yoga vil gi deg mentalt og fysisk overskudd i hverdagen. Du vil bli bedre utrustet til hverdagens stress. Yoga vil også bidra til økt fleksibilitet og styrke i sener muskler og ledd slik at du er bedre utrustet mot skader. Mange forteller at de opplever økt energi, velvære og livskvalitet av å praktisere yoga i livet sitt.

IMG_5247

Vil du lese mer? Sjekk ut linken under:

https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/ulike-typer-trening/yoga-noe-for-deg/

~ anette ~

Mamma på heltid

Når du er mamma er du mamma på heltid:

Pusser du tenner må du gjerne samtidig ha en samtale gående med et av barna som hadde noe utrolig viktig hun skulle ha sagt akkurat da.

Sitter du på do og femåringen har noe viktig å vise frem, sitter du ikke lenger alene på do. Da får du besøk på toalettet uansett hva ærend du hadde der inne.

Å være mamma er en heltidsjobb, men det er den beste jobben i verden!

IMG_4579

~ anette ~

Aksepter – og opplev hverdagsgleden

Vi er alle så forskjellige med ulike behov. Mange er noen utrolig sosiale vesener som elsker å ha mennesker rundt seg nærmest døgnet rundt. Andre trenger litt mer albuerom, trenger å ha mulighet til å gjemme seg litt bort inni skallet sitt innimellom. Ikke fordi de ikke elsker menneskene rundt seg, men fordi de er følsomme personer som trenger en liten time-out iblant og litt alene-tid til å summe seg. Jeg heller nok mest mot siste kategori, selv om alle selvfølgelig er mer nyansert enn at de kan puttes i kategorier.

Men altså, før jeg ble mor elsket jeg mine morgener, det var min alene tid. Jeg kunne stå opp latterlig tidlig til skole eller jobb, bare får å få denne tiden for meg selv. Morgenene kunne være så lange jeg bare ville ha dem selv. Jeg lagde meg kaffe og satt gjerne lenge og leste i ei bok før jeg gadd å gjøre noe som helst annet. Morgenene var liksom min tid. Ingen andre jeg kjenner har jeg måttet dele denne tiden med. Den var min og den var verdifull for meg. Bare jeg fikk en lang morgen for meg selv ble dagen god – da kunne jeg klare å være sosial hele dagen. Sett utenfra brukte jeg morgenene til ingenting. Men for meg var dette verdifull tid til refleksjon, planlegging og sortering av tanker. Det føltes som om kroppen og hjernen min trengte tid til å våkne å gjøre seg klar til lyder, lys og det å treffe andre mennesker.

Jeg visst aldri hvor dyrebar og viktig denne tiden var for meg før jeg fikk barn. Mine førstefødte jenter er tvillinger, i tillegg var de ni uker premature, så det ble en liten omveltning i livet mitt når de ble født. Det høres gjerne egoistisk ut, men det som var vanskeligst for meg, var å miste alene-tiden min, morgenene mine. Det var selvfølgelig ett kjør fra morgen til kveld med to premature babyer. Jeg elsket dem begge fra dag en, de var mitt alt! Men det tok likevel langt tid før jeg godtok at jeg måtte kutte ut de lange morgenene. Jeg syntes det var så brutalt å våkne til to babyer som hadde full energi ifra det sekundet de åpnet øynene. Mange ganger stod jeg opp nærmest midt på natten etter at de hadde fått et av sine nattlige måltider, bare for å få muligheten til å få oppleve den herlige, rolige morgenen. Jeg ville være klar til de to englene mine våknet slik at jeg kunne kose meg med dem i stedet for å bli så overveldet, sur og gretten fordi jeg følte at jeg gikk glipp av alene-tiden min, morgenen min. Men det eneste det førte til når jeg prøvde å få til en slik harmonisk morgen, var en enda mer sliten mamma.

Når jeg ser tilbake på denne tiden nå, for snart tretten år siden syns jeg litt synd på meg selv. Ikke fordi jeg ikke fikk min alene-tid og mine morgener. Men fordi jeg ikke klarte å akseptere situasjonen slik den var og gi slipp på det som hadde vært tidligere. Ingen kan endre livet sitt fremover dersom de ikke aksepterer situasjonen slik som den er nå.

Mange år har gått siden tvillingene var baby, og jeg har lært så mye. Ved å akseptere situasjonen kunne jeg finne nye måter å ta imot hverdagen som mor på. Idag har jeg fire barn og det er alltid et barn som har et behov som trengs å dekkes. Vi har en ni måneder gammel baby som vil stå opp i fem-tiden hver morgen. Vi har en femåring som gjerne vil sove til klokka ti. Vi har tenåringsjenter som gjerne vil være oppe på kveldene til langt over vår leggetid. Vel er vi trette når vi stuper i seng altfor seint i forhold til det vi ville. Vel er vi enda trettere om morgenen når vi må stå opp tidligere enn det vi noen gang ville ønsket, hver dag! Vel er det slitsomt å hver dag dra opp et barn til barnehagen som helst ville ha sovet. Men så lenge jeg har akseptert situasjonen, så finner en glede i de små øyeblikkene. Hverdagsglede. Og hverdagsgleden er så fin og verdifull! Den er jo selve livet…

Alt handler om å være tilstede her og nå. Ta imot det som kommer. Oppleve de små store øyeblikkene. De øyeblikkene som øker livets verdi. Alt du trenger å gjøre er å være tilstede for å oppleve dem.

IMG_6618

Ta vare på øyeblikkene, og opplev hverdagsgleden.

~ anette ~

 

 

 

Den utrygge jenta

Hun sitter på rommet sitt, helt alene. Vil helst ha døra lukket. Det er kun henne og lekene. Hun kan stenge hele verden ute. Akkurat nå er det kun henne og lekene. Hun lager sin egen verden. En trygg og veldig liten verden, der hun har kontroll. Det er slik hun føler seg komfortabel. Hun liker godt å leke med andre barn, men hun er usikker. Derfor trives hun best med en av sine tre bestevenner. Hun vet ikke hvordan hun skal oppføre seg blant andre. Det faller henne ikke naturlig å bare finne seg til rette i ulike nye situasjoner. Hun trenger tid. Tid til å observere. Hun kan stå lenge og observere. På sidelinjen, der går det greit. Alle de andre smiler og har det så kjekt sammen. Alle virker trygge og kjente. Hun kjenner ikke denne tryggheten. Hun kjenner utrygghet, usikkerhet og klarer bare ikke å være seg selv. Hun har blitt vant til å gå i barnehagen selv om hun helst ville ha sluppet, hun vil helst være hjemme. Hjemme der hun kjenner alle og alt så godt. Hjemme der hun vet hvordan hun skal forholde seg til sine omgivelser. Om et år begynner hun på skolen. En stor skole. Mange nye barn. Mange nye voksne. Alle sier at det vil gå bra. Hun er ikke så sikker.

Mamma sier at hun uansett alltid har tryggheten i hjemmet. Hun kan alltid tenke på alt det trygge hjemme dersom hun skulle føle seg usikker. Og når hun kommer hjem, kan hun alltid få en god klem fra alle de som er så glad i henne. Mamma håper at hun med tiden klarer å ta med seg tryggheten lenger og lenger ut fra hjemmet. Hun er jo så herlig, sier alle. Hun må bare være seg selv. Da stråler hun. Men det er ikke så lett å ta med seg tryggheten. Den forsvinner så fort. Da er det ikke lett å være seg selv.

Hun skal nok klare seg. Hun er sterk. Hun har mange mennesker som elsker henne rundt seg. Verden må hun møte selv, men hun vil aldri være alene. Mange prøvelser skal hun gjennom. Mange vanskelige situasjoner må hun takle. Til slutt innser hun forhåpentligvis hvilken unik og verdifull stjerne hun er. En unik stjerne blant alle de andre stjernene. En unik stjerne som kan skinne alene, på sin egen måte, på sin egen unike plass i verden.

IMG_4973

~ anette ~

Frykt

Frykt (jeg kunne kanskje også skrevet angst) er en sterk følelse som kan komme fra ekte eller innbilte farer eller trusler vi opplever i livet vårt. I dagens samfunn har heldigvis de fleste av oss ikke alvorlige trusler luskende rundt oss i hverdagen. Men går en langt nok tilbake i tid var det mange trusler daglig i et menneskes liv. Frykt var en følelse som aktiverte mennesket til å handle i farlige situasjoner. Frykt var dermed viktig – en måtte være på vakt for å overleve. Selv om denne urgamle følelsen ikke lenger er noe vi behøver for å overleve en vanlig dag, er følelsen absolutt til stede i oss. Å føle frykt er svært gunstig dersom vi skulle havne i alvorlige, farlige eller truede situasjoner. Men ikke like gunstig dersom den er altfor fremtredende i dagliglivet.

Alle har frykt i sitt følelsesregister, i større eller mindre grad. Det som får et menneske til å føle frykt varierer i stor grad. Det er viktig at hvis du har frykt for ting som har innvirkning på din livskvalitet, eller som påvirker din måte å leve på, at du oppsøker hjelp. Om en ikke kan hindre kroppen sin til å frykte visse situasjoner, kan det forbedre livskvaliteten å lære hvordan en håndterer dem. Jeg tror det er mye bedre å erkjenne sine frykter. Innrømme dem og studere dem. Mange ganger klarer en da å se mer objektivt på situasjonen og en kan innrømme for seg selv at det ikke er noe å frykte. Selv om det ikke endrer hvordan følelsene dine reagerer i samme situasjon.

Mine frykter er alt fra alvorlige, der det er fullt forståelig hvorfor en føler frykt, til uforståelig frykt for ting eller situasjoner. Situasjoner som ikke truer mitt liv eller en gang kan ha innvirkning på det. Men frykten er der like fullt. Samtidig har jeg frykt for ting der jeg ikke vet hvorfor, der jeg  ikke ser noen logisk forklaring:

Jeg frykter krig mer enn noe annet. Bare å skrive det ned her får meg til å stivne av frykt. Som om jeg er redd det skal manifestere seg bare ved å si det høyt eller skrive det ned. Krig er ubegripelig for oss, men grusomt nok er det virkelighet for mange andre mennesker i verden. Jeg tror at uansett hvor mange nyheter vi ser og hvor mye vi gjerne vil sette oss inn i, forstå og hjelpe mennesker som har være rammet og innblandet i krig, kan vi aldri helt forstå hvordan det er og hva de gjennomgår. Krig har så mange ringvirkninger. Det er så rått og brutalt. Jeg kan nesten ikke finne ord på hvor grusomt det måtte være for mennesker som berøres av krig selv, eller via pårørende. Det knytter seg i magen når jeg tenker på det…

Tror jeg tar for meg noen av mine mindre alvorlige frykter etter denne;

Jeg frykter lyder om natten. Lydene er antakelig like mye tilstedeværende på dagtid, men da er huset i tillegg fylt med så mange andre lyder at en ikke hører de små huslydene som blir så utrolig fremtredende på natten. Jeg vet jo alt dette, men likevel…

Jeg frykter edderkopper. Helt ulogisk her i Norge, jeg vet. Likevel seg jeg for meg hvordan en edderkopp vil kunne hoppe på meg. Jeg tenker at den er raskere enn meg og derfor kan ta meg selv om den er så utrolig liten. Ja, ja, jeg vet, helt ulogisk! Men til nå har jeg ikke klart å gjøre noe med det. Det ser dessverre ut til å ha forverret seg…

Jeg frykter leker som går på av seg selv. Spesielt midt på natten når alle ligger og sover. Hvordan skjer det…?

Jeg frykter elekstrisitet – det har nok også noe med at jeg ikke forstår meg helt på det. Elektrisitet føles litt uforutsigbart…

Jeg frykter mennesker noen ganger. Opp igjennom årene har jeg lært meg at så lenge en er snill og grei skal en ikke bry seg om hva andre måtte mene om en. Noen ganger får jeg likevel den ubehagelige følelsen av at jeg er annerledes enn absolutt alle andre. At jeg ikke er god nok, at jeg ikke er sosial nok og at jeg ikke er flink nok. Og at alle vet det! Kanskje det bare er meg som har det slik, kanskje har det med at mitt første møte med mennesker utenfor hjemmet var preget av mobbing, Jeg følte meg som en liten alv i forhold til alle de andre som virket som gigantiske brutale kjemper som var ute etter å knuse meg. Alle visste hva de skulle, hva de ville og hvordan de skulle ta seg frem i verden. Jeg følte meg bare usikker… Følelsen er der og jeg må nok bare akseptere å leve med den gnagende frykten i større eller mindre grad. Helt innerst inne handler nok frykten om å bli forlatt, at jeg er så fæl og grusom at alle bare kommer til å vende meg ryggen… Jeg har etter hvert innsett at det stort sett er mange flotte, utrolig herlige mennesker der ute. En må våge å stole på seg selv, en må våge å like seg selv – hvis en skal tro at andre skal kunne like en. Hvis ikke klarer en ikke være seg selv. Det kommer alltid til å være mennesker som vil ønske å dra en ned fordi de ikke har det bra med seg selv, det må en bare leve med. Men det en kan gjøre noe med, er seg selv…

Jeg frykter å veie meg. Logisk nok…. Men ok, kanskje i overkant å kalle dette frykt. Men jeg tror absolutt det er mange som frykter dette i dagens samfunn.. Jeg har akseptert at så lenge jeg lever sunt så får den vektnåla nå så høyt opp den bare vil. Kroppen min har iallfall blitt foret på gode næringsstoffer, tenker jeg.

Jeg frykter å være annerledes. Jeg vil ikke skille meg ut og bli sett, noe som nok henger sammen med frykten for mennesker. Samtidig vil jeg jo noen ganger nettopp være annerledes. Det må jo være kjedelig hvis vi alle skulle være like…? Jeg har iallefall kommet frem til at jeg vil være meg. Og hvis jeg er annerledes, så får folk bare akseptere meg som det.

Jeg frykter store bygninger, store skip, eller som jeg kaller det; “store unaturlige ting.” (Altså, store menneskeskapte objekter som ikke finnes naturlig i naturen.) Dette må jo være utrolig sært, eller hva?? Men ja, de skremmer meg, jeg klarer ikke være i nærheten eller se på dem. En ubeskrivelig frykt tar meg dersom jeg prøver å forestille meg å være i nærheten. Det er en frykt som er vanskelig å forstå da det ikke er noe konkret å være redd for. Ikke er det redsel for at de skal falle ned på meg. Det gjør meg bare så utrolig liten og redd dersom jeg skulle finne meg i nærheten av en slik høy eller stor gjenstand. Jeg vet jeg kan takle det, men jeg vil liksom ikke…

For meg er yoga, mindfulness og meditasjon til stor hjelp mot frykt der jeg ikke trenger å føle frykt. Ved å være mer bevisst og tilstede i kroppen og sinnet mitt, kjenner jeg lettere igjen kroppens reaksjoner på frykt. Jeg klarer ved hjelp av pusten å endre fokus mitt mot min kropp og det som skjer her og nå. Jeg klarer å stoppe tankene mine i å fantasere om hva som vil skje videre. Jeg aksepterer det som skjer nå, godtar det og går videre. Jeg er tilstede i min kropp nå og trenger ikke bekymre meg eller uroe meg for hva som kommer til å skje i morgen eller hva som vil skje dersom jeg konfronterer en av mine frykter. Mindfulness vil ikke stoppe kroppen min i å reagere på visse ting som får meg til å kjenne på en fryktreaksjon. Men jeg er trygg på at jeg har en måte å forholde meg til frykten på. Jeg kan la frykten komme fordi jeg har noe å møte den med. Jeg vet at den ikke kommer til å overvelde meg i like stor grad dersom jeg bare husker på at jeg kan ta kontroll over mitt eget sinn og min egen kropp ved å kontrollere min egen pust.

IMG_5016

Har du noe du frykter?

~ anette ~