Hva skjer når du mediterer?

Meditasjon er en viktig del i yoga. Yogaøvelsene forbereder kropp og sinn til meditasjon. Det finnes mange måter å meditere på og det er skrevet utrolig mange bøker om meditasjon.

Meditasjon har flere effekter både fysisk og psykisk: 

Meditasjon renser sinnet og hjelper kroppen å slappe av – det reduserer kroppens negative reaksjoner på stress.

Meditasjon gir også et pusterom i hverdagen, noe som gir deg tid til å lytte til deg selv og styrker dermed din vilje og evne til å ordne tilværelsen din på best mulig måte.

Noen personer med høyt blodtrykk kan ha nytte av meditasjon for å regulere dette. Flere personer har kunnet redusere medisinbuken eller slutte helt med medisin mot høyt blodtrykk etter at de startet med meditasjon.

I og med at meditasjon hjelper muskler i kroppen å slappe av samtidig som blodets sirkulasjon beviselig forbedres, har meditasjon vist at det kan redusere kroniske smertetilstander.

Målinger har vist at hjernens aktivitet ved meditasjon ligner den ved søvn – meditasjon er et nyttig verktøy for de som sliter med søvnforstyrrelser.

Meditasjon hjelper deg å finne en indre ro som kan utvikle din intuisjon. I tillegg hjelper meditasjon deg å leve med en større bevissthet.

Meditasjon øker konsentrasjonen din.

Meditasjon hjelper deg å bli mindre styrt av følelser og øker din indre balanse.

 

Når en mediterer trenger en konsentrasjon, utholdenhet og tid.

Yoga inneholder ulike typer av meditasjoner og det finnes flere måter å meditere på, men alle har det samme målet.

De fleste av oss kan lære seg å meditere. Når du starter med regelmessig meditasjon vil du merke at sinnet farer av sted med tankene – hele tiden. Da kan du bruke din egen pust, et mantra eller andre teknikker for å klare å fokusere igjen. Du vil merke at det dukker opp tanker om temaer som opptar deg denne dagen, eller det kan bringe frem dyptliggende stress, negative tanker og uro. Dette kan føles som en påkjenning og kanskje få deg til å ønske å stoppe meditasjonen. Istedet skal du fortsette.

Ikke ha forventninger til meditasjonen din. Kjenn hvordan du har det, observer deg selv. Innerst inne vet du hvem du er og hvor du vil.

IMG_7619

Meditasjon handler til sist om stillhet og klarhet. 

~ anette ~

Bli ett med pusten!

Ordet pust, eller respirasjon, stammer fra det latinske spiritus og betyr ånd. Pusten er intimt forbundet med livet – å puste er å leve. Alle andre funksjoner i kroppen er avhengig av pusten.

Når vi puster inn, trekker vi luften ned i lungene våre. Optimalt bør en trekke luften inn gjennom nesen. I nesen blir luften fuktet, renset, filtrert og varmet på vei ned til lungene. I lungene våre foregår en utveksling av oksygen og karbondioksid. Helt forenklet kan en si at lungene tar opp oksygen for å transportere det rundt til alle cellene i kroppen og gir fra seg karbondioksid som er et overskudd etter kroppens energiprosess.

Hjernen har et eget pustesenter som styrer pusten vår og sender impulser til kroppen om når den har behov for å puste. Vi puster altså automatisk, vi trenger ikke tenke på å puste for å overleve. Du kan påvirke den til en viss grad, men dersom du for eksempel holder pusten lenge nok vil kroppen til slutt ta styringen på grunn av dens overveldende behov for luft.

En skulle tro at det er oksygennivået i blodet som gir impulser til kroppen om at vi trenger å puste. Men det er blodets surhetsgrad (pH-verdi) og karbondioksidnivå som styrer denne impulsen. Kroppen har egne reseptorer som måler konsentrasjonen av karbondioksid og sender signaler videre. Dette er det som regulerer pusten vår også under ulike fysiske aktiviteter. Da puster vi raskere fordi energiprosessen i cellene går raskere, kroppen trenger mer oksygen til denne prosessen i cellene og den frigjør dermed mer karbondioksid som kroppen trenger å kvitte seg med.

Pusten er nært forbundet med sinnet. En eneste tanke kan forandre pustemønsteret ditt. Bevisst pusting er derfor enormt effektivt for å motvirke stress og spenninger fordi den kan brukes til å bevisst kontrollere og endre stemningsleiet. Den yogiske pusten er basisen og opprinnelsen til moderne pusteøvelser og pusteterapier.

Innenfor det yogiske perspektivet snakker en om Prana. Prana er den grunnleggende livsenergien som gjennomsyrer alt levende – det er livskraften. Via pusten fyller en på med pranisk energi som strømmer gjennom ens energikanaler og fyller hele kroppen med livskraft.

Med balanse i ens praniske flyt ser en at alle livets motsetninger som liv-død, mann-kvinne, glede-sorg, styrke-svakhet og bevissthet-ubevissthet, egentlig handler om det samme. I det store perspektivet er alt og alle av den samme store helhet.

Når en har balanse i den praniske flyten, når pusten går dypt og rolig, er en også rolig i kropp og sinn, og ingenting kan forstyrre en. Frykt vil forsvinner når en med hvert åndedrag en tar kjenner at en er ett med universet. Uten frykt kjenner en hvordan en skal utnytte og fordele ens ressurser og energi. Et åpent og bevisst forhold til pusten som normalt sett er en ubevisst funksjon gir en selvopplysende effekt på en selv. En har evnen til å være i øyeblikket, og fullt ut nyte det samtidig som en planlegger langt inn i fremtiden.

Gjennom kontrollert pust tar en kontroll over sinnet og en kan også i følge det yogiske perspektivet ta kontroll over ens eget liv. Gjennom regelmessig å trene yoga kan en få en opplevelse at det uendelige og det ubegrensede – innenfor rammen av ens begrensede vesen; gjennom den begrensning en fysisk kropp i dens tredimensjonal tilværelse gir. En sterk pranisk flyt virker helende på mennesket gjennom nærværet og balanserer samtidig alle sinnets deler. Det positive, negative og det nøytrale i sinnet.

I følge det yogiske perspektivet kan sykdommer starte som en ubalanse i den praniske flyten. Med dårlig pranisk flyt kan en for eksempel bli trett, uopplagt eller urolig noe som kan sette deg i en redd og defensiv tilværelse som gjerne får deg til å innta ekstra energi i form av mat eller ulike former for stimulanser.

Yoga handler på ett plan om å fylle på med prana og skape balanse i ens energisystem.  En ønsker å oppnå balanse mellom kropp og sinn og mellom kropp og sjel. En fullstendig balanse vil gjøre at en modnes som menneske, og vil til slutt føre til at en oppnår en fordypet og fundamental bevissthet på alle nivåer.

IMG_7485

Håper dette hjalp til større innsikt i pustens effekt på kropp og sinn. Jeg vil etter hvert skrive om en eller flere pusteteknikker en kan bruke for å øke ens bevissthet rundt ens egen pust.

~ anette ~

Daglige meditasjoner

Jeg har hjemmelekse. Daglig skal jeg praktisere et MediYoga-program som inneholder både fysiske øvelser og meditasjon. Dette for at jeg skal kjenne yogaprogrammet godt på kroppen før jeg selv skal begynne å instruere andre i det. Logisk. Og jeg har virkelig gått inn for det! Til nå har jeg klart å gjennomføre programmet daglig i snart tre uke, og effekten av øvelsene gjør at jeg vil fortsette. Først og fremst gir den daglige yogapraksisen meg et pusterom i hverdagen. I tillegg har jeg oppdaget flere andre positive virkninger både fysisk og psykisk.

Den daglige meditasjonen gjorde følelsene mine litt turbulente i starten, noe som jeg først tenkte at var helt feil. Men det å gi sinnet sitt lov til å være stille og la seg selv bare være kan bringe følelser og tanker frem fra et dypere indre, følelser som en ikke har våget eller orket å se på, og som gjerne har vært gjemt, glemt og gjerne fortrengt gjennom lang tid. Jeg var nære på å gi opp hele hjemmeleksa siden jeg følte jeg rett og slett ble litt sur og amper på grunn av disse følelsene som jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med. Etter hvert var det klarere for meg at jeg måtte akseptere de tankene og følelsene som kom uten å prøve å hindre dem i å dukke opp, men prøve å ikke kverne så mye på dem, heller la dem sveve videre.

Etter snart tre uker med daglig meditasjon vil jeg si at jeg lettere klarer å oppnå det jeg opplever som stillhet i kortere perioder under meditasjonen, og jeg klarer å komme tilbake til dette igjen og igjen. Viktigst av alt er at det gir meg utrolig mye tilbake nå når meditasjonene gjøres daglig. Med fare for å høres litt klisjéaktig ut så føles kroppen og sinnet mitt rett og slett i mer balanse enn tidligere. Jeg har økt fokus og konsentrasjon, uten tvil. Jeg er mye mer tilstede og vil påstå at jeg er mer avbalansert og rolig, der kan jeg nok også få objektive svar fra øvrige familiemedlemmer, hvis jeg tørr spørre. I tillegg føles det som om jeg tenker klarere – som om mine mål står klarere for meg. Enda en ting er at jeg føler jeg får mer tid, som om tiden går litt saktere. Det tror jeg kan ha noe med at jeg gjerne er mer tilstedeværende enn det jeg har vært på lenge, og at meditasjonene medvirker til at jeg føler mindre stress i hverdagen.

Jeg vil virkelig anbefale daglige meditasjoner til alle som er åpne for det, det er ingen mystikk eller magi – det hjelper deg rett og slett tilbake til ditt eget nullpunkt, noe som vil påvirke din livskvalitet på en eller annen måte. Forskning viser til flere fysiske og psykiske positive virkninger av meditasjon på kropp og sinn, som for eksempel lavere blodtrykk, økt immunforsvar, redusert angst og depresjon – og det finnes mer! I tillegg pågår forskning på området.

IMG_6300

Dersom du vil lese mer om meditasjon kan du sjekke ut linkene under som alle er fra forskning.no:

Slik fungerer hjernen under meditasjon

Meditasjon mot stress og fobier

Meditasjon skaper bølger

Meditasjon mot smerter

Meditasjon er sunt

Meditasjon endret genene

Derfor virker meditasjon mot angst

Mindfulness lindrer angst og depresjon

Meditasjon forandrer hjernen, mener forsker

~ anette ~

Sliter du med PMS?

Vi kvinner har varierende grad av premenstruelt syndrom, PMS. Kanskje er du den heldige som “bare” får litt ubehag og kjenner deg litt humørsyk. I så fall skal du være takknemlig for det. Flere andre har større plager, de kan føle seg så irritable, aggressive, engstelige, deprimerte, angstfulle eller føle at de mister kontrollen såpass mye at de ikke fungerer verken hjemme eller på jobb. Noen blir paranoide og føler at verden er i mot dem, andre kan faktisk oppleve selvmordstanker. Så vær så snill å ta mennesker som opplever eller viser sterke PMS plager på alvor! Fysisk kan en være plaget av smerter i brystene, magesmerter, hodepine, vektøkning, kviser, økt appetitt, tap av energi og forverring av kroniske sykdommer. I tillegg fører væskeansamlinger i kroppen til at en føler seg oppblåst og uvel. En har verken lyst eller ork til å treffe mennesker fordi hormonene gjør at en kjenner på et konstant økt spenningsnivå i kroppen, som om den dirrer på en enormt høy frekvens uten at en har mulighet til å stoppe det. Det er så drenerende på energien at en ikke har kapasitet til å omgås andre.

Det er ikke alltid lett å bli tatt på alvor med PMS-plager. Mange synes det er et fantastisk tema å fleipe om, og jeg forstår dem på et vis! At en månedlig blir så ustabil fysisk og psykisk av hormoner at en føler behov for medisinsk hjelp er kanskje litt uforståelig for de av dem som ikke har kjent dette på kroppen selv. Det kan kanskje virke litt komisk ja – dersom du er på lang og trygg avstand iallefall. Men jeg kan love dere at for de  som sliter med dette er det alt annet enn komisk når det står på. Det kan gå hardt ut over partner og familie, noe som kan endre ens syn på seg selv og igjen føre til en spiral som drar deg lenger og lenger ned. En puster ut når en kjenner at kroppen begynner å stabilisere seg etter en periode med PMS, tørker av seg all skyldfølelse for det fæle en har vært igjennom og den fæle personen en har vært, retter seg opp i ryggen og tenker at en neste gang heller vil flytte ut av huset enn at de en elsker høyest på denne jord skal se en slik enda en gang.

Men dersom en ikke ønsker å flytte til en øde hytte ute i skogen en ti-dagers periode hver måned, eller leve som en eremitt resten av livet i redsel for å krenke flere mennesker med ens ustabile psyke, hva skal en da gjøre?

Det fins dessverre ingen mirakelkur. Men før en velger eremittlivet kan en iallfall prøve noen råd og tips:

  • unngå salt og salt mat
  • unngå koffein
  • unngå alkohol
  • få nok søvn
  • spis små måltider fremfor store
  • tren kondisjonstrening daglig
  • tilskudd av nattlysolje
  • kalsiumtilsudd
  • D-vitamintilskudd
  • munkepepper (Vitex agnus castus)
  • meditasjon
  • yoga

Det er viktig at en ikke sykeliggjør PMS-plager, da det er en naturlig svingning i en kvinnes kropp som en er nødt til å akseptere og godta. Det er tross alt fantastisk å tenke på at svingningene kommer av hormoner som styrer syklusen vår; syklusen som gjør at kroppen vår er fruktbar og kan bære frem et barn!

Men dersom du er en av de som sliter såpass som beskrevet i dette innlegget og føler at du ikke får hjelp av noen av disse rådene så ta kontakt med fastlegen din for flere råd, medisinsk- og/eller kognitiv hjelp. Jeg synes ikke det er riktig at PMS skal være en så forstyrrende faktor i livet at det har innvirkning på ens hverdagsliv, at det hemmer en i dagliglivet eller er forstyrrende for familie, venner eller jobb. Da er det iallefall verdt forsøket med å prøve å lindre plagene.

IMG_7254

~ anette ~

MediYoga-instruktørutdanning

IMG_5821

Siden jeg ble ferdig utdannet sykepleier har jeg hatt lyst til å studere MediYoga. Jeg har savnet et enda mer helhetlig bilde av mennesket enn den vestlige medisin kan gi. I vestlig medisin er det stort fokus på pasienters kliniske bilde, diagnoser, medisiner og prosedyrer. Dette er grunnleggende kunnskaper som ikke skal undergraves eller nedprioriteres på noen måte. Men jeg savner i tillegg et enda mer holistisk menneskesyn, et syn som også inkluderer mennesket som en energiskapning der energisystemet også må være i balanse.

I går startet jeg på min vei til å bli MediYoga-instruktør, og det føles som om alle biter falt på plass, som om det er meningen at jeg skulle nettopp dette! Da vi begynte med øvelsene gikk assosiasjonene mine rett til Kundalini yoga. MediYoga er nemlig nært tilknyttet Kundalini yoga, som er en eldgammel, godt utprøvd yogaform. Forskjellen er at MediYoga praktiserer forskningsbaserte Kundalini yogaøvelser. I tillegg har en i MediYoga vevd inn grunnleggende aspekter fra Ayurveda som er en eldgammel indisk legekunst, samt komponenter fra den tradisjonelle kinesiske medisinen. For meg som har en medisinskfaglig bakgrunn som sykepleier, er det viktig at informasjonen jeg gir videre er forsket på dersom jeg underviser og informerer i form av å være sykepleier. MediYoga er bygget på forskning og består av meditasjoner og øvelser som har en rehabiliterende effekt på visse psykiske eller fysiske plager hos mennesker. Derfor kan jeg benytte meg av disse øvelsene og teknikkene også i yrket mitt.

MediYoga er også en god praksis for det moderne mennesket som lever en stresset hverdag og trenger teknikker som gir dem en bedre tilstedeværelse, fokus og ro i hverdagen. Det å få økt bevissthet rundt energistrømmen i kroppen, balanse og tilstedeværelse kan være det som mangler for mange mennesker i dag. Jeg er derfor veldig glad for at jeg nå endelig er i gang med denne utdanningen, da jeg føler at jeg kan hjelpe mennesker på en enda mer helhetlig måte, både privat og i yrket mitt.

~ anette ~

 

 

Mango med lime & Ingefær-te med lavendelhonning

Jeg har halsbetennelse og føler meg så elendig. Eller, kanskje det bare er et virus som har påført meg sår hals, men vondt er det iallfall og formen er absolutt ikke på topp. Mannen min mener at jeg selvdiagnostiserer meg selv med halsbetennelse hver gang jeg er syk. Slik er det. Halsen er mitt såre punkt, det er der jeg som oftest blir rammet. Mange ganger har kroppene våre sårbare punkter eller områder, og disse kan variere fra person til person. Det er ofte der sykdommen setter seg dersom vi har nedsatt immunforsvar og blir angrepet av virus eller bakterier. Når jeg er syk liker jeg å tilføre kroppen min masse vitaminer og væske for å hjelpe den å lege seg selv:

Mango med lime:

Ofte spiser jeg mango som jeg kutter opp i biter. Deretter presser jeg over saften av en halv lime i tillegg til at jeg rasper litt limeskall og strør over, hvis jeg orker. Det er masse c-vitamin i disse to fruktene til sammen, så jeg liker å tenke at jeg gir immunforsvaret mitt en ekstra boost ved å spise dette. I tillegg føles den friske limen så deilig frisk i en munn som ellers bærer smaken av sykdom.

IMG_5304

Ingefær-te med lavendelhonning og lime:

I tillegg er det viktig å tilføre kroppen masse væske. Det er viktig for kroppen å opprettholde væskebalansen. Varme drikker er godt for en vond hals, i tillegg kan det hjelpe til å løse opp i en tett nese dersom du også har dette. Ingefær-te er å foretrekke for min del. Ingefær sies å ha god effekt mot både influensa og forkjølelse. Jeg lager ingefær-te ved at jeg koker vann sammen med noen skiver ingefær i fem minutter. Deretter heller jeg teen oppi en stor kopp og smaker til med lavendelhonning og lime. Så er det bare å nyte den lindrende drikken.

IMG_5305

Håper at jeg er den eneste som har klart å pådra meg halsbetennelse på denne tiden av året. Ønsker dere alle sammen en riktig fin sommerdag – om det er i sol eller regn!

~ anette ~

Yoga-effekten

Mange opplever store helsegevinster med yoga. Kroppen og sinnet kommer i balanse. En blir smidigere, sterkere og får et mer bevisst forhold til kroppen sin. I tillegg har yoga flere andre helsegevinster:

IMG_5244

Yoga skaper en kontakt med pusten din. Noe som hjelper deg å være mentalt tilstede. Gjennom dyp respirasjon øker du i tillegg oksygenopptaket i blodet ditt, noe som vil gi celler og organer i kroppen din mye frisk oksygen fra lufta. Dyp respirasjon hjelper dessuten kroppens utrensning av karbondioksid.

Gjennom de ulike yogaøvelsene vil du strekke og styrke sener, ledd og muskler, noe som vil forebygge skader. Du vil også føle velvære ved at de ulike øvelsene vil hjelpe deg å løse opp stivhet og anspenthet i kroppen din.

Yoga vil hjelpe deg til å få en bedre kroppsholdning fordi de ulike øvelsene vil bidra til forlengelse av ryggraden din og gi deg økt bevissthet hvordan du beveger kroppen din. Du vil lære deg å kjenne rett plassering av skuldre og hode, og hvordan du skal bruke magen til å støtte opp om kroppen for å unngå skader i for eksempel korsryggen.

Gjennom yogaen får du økt mental bevissthet. Ved fokus på pust gjennom yogaøvelsene blir du tilstedeværende og slipper taket på det mentale stresset som du måtte oppleve. Du vil føle deg mer harmonisk og smidig, ikke bare i sinnet, men i kroppen forøvrig.

Yoga kan ha positive effekter på fordøyelses-prosessen i kroppen din da mange av yogaøvelsene massere mage- og tarmsystemet. Yoga vil mange ganger også ha den effekt at du vil komme i bedre kontakt med kroppen din. Noe som kan påvirke hvordan du forholder deg til den. Du vil gjerne begynne å bli mer bevisst at du får i deg de næringsstoffene du trenger og at du gir kroppen din det den trenger av aktivitet, søvn, mat og hvile for at den skal fungere optimalt. Du vil gjerne behandle kroppen din på en fin måte fordi du kjenner at den da fungerer best.

Over tid kan du kjenne at yoga vil gi deg mentalt og fysisk overskudd i hverdagen. Du vil bli bedre utrustet til hverdagens stress. Yoga vil også bidra til økt fleksibilitet og styrke i sener muskler og ledd slik at du er bedre utrustet mot skader. Mange forteller at de opplever økt energi, velvære og livskvalitet av å praktisere yoga i livet sitt.

IMG_5247

Vil du lese mer? Sjekk ut linken under:

https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/ulike-typer-trening/yoga-noe-for-deg/

~ anette ~

Frykt

Frykt (jeg kunne kanskje også skrevet angst) er en sterk følelse som kan komme fra ekte eller innbilte farer eller trusler vi opplever i livet vårt. I dagens samfunn har heldigvis de fleste av oss ikke alvorlige trusler luskende rundt oss i hverdagen. Men går en langt nok tilbake i tid var det mange trusler daglig i et menneskes liv. Frykt var en følelse som aktiverte mennesket til å handle i farlige situasjoner. Frykt var dermed viktig – en måtte være på vakt for å overleve. Selv om denne urgamle følelsen ikke lenger er noe vi behøver for å overleve en vanlig dag, er følelsen absolutt til stede i oss. Å føle frykt er svært gunstig dersom vi skulle havne i alvorlige, farlige eller truede situasjoner. Men ikke like gunstig dersom den er altfor fremtredende i dagliglivet.

Alle har frykt i sitt følelsesregister, i større eller mindre grad. Det som får et menneske til å føle frykt varierer i stor grad. Det er viktig at hvis du har frykt for ting som har innvirkning på din livskvalitet, eller som påvirker din måte å leve på, at du oppsøker hjelp. Om en ikke kan hindre kroppen sin til å frykte visse situasjoner, kan det forbedre livskvaliteten å lære hvordan en håndterer dem. Jeg tror det er mye bedre å erkjenne sine frykter. Innrømme dem og studere dem. Mange ganger klarer en da å se mer objektivt på situasjonen og en kan innrømme for seg selv at det ikke er noe å frykte. Selv om det ikke endrer hvordan følelsene dine reagerer i samme situasjon.

Mine frykter er alt fra alvorlige, der det er fullt forståelig hvorfor en føler frykt, til uforståelig frykt for ting eller situasjoner. Situasjoner som ikke truer mitt liv eller en gang kan ha innvirkning på det. Men frykten er der like fullt. Samtidig har jeg frykt for ting der jeg ikke vet hvorfor, der jeg  ikke ser noen logisk forklaring:

Jeg frykter krig mer enn noe annet. Bare å skrive det ned her får meg til å stivne av frykt. Som om jeg er redd det skal manifestere seg bare ved å si det høyt eller skrive det ned. Krig er ubegripelig for oss, men grusomt nok er det virkelighet for mange andre mennesker i verden. Jeg tror at uansett hvor mange nyheter vi ser og hvor mye vi gjerne vil sette oss inn i, forstå og hjelpe mennesker som har være rammet og innblandet i krig, kan vi aldri helt forstå hvordan det er og hva de gjennomgår. Krig har så mange ringvirkninger. Det er så rått og brutalt. Jeg kan nesten ikke finne ord på hvor grusomt det måtte være for mennesker som berøres av krig selv, eller via pårørende. Det knytter seg i magen når jeg tenker på det…

Tror jeg tar for meg noen av mine mindre alvorlige frykter etter denne;

Jeg frykter lyder om natten. Lydene er antakelig like mye tilstedeværende på dagtid, men da er huset i tillegg fylt med så mange andre lyder at en ikke hører de små huslydene som blir så utrolig fremtredende på natten. Jeg vet jo alt dette, men likevel…

Jeg frykter edderkopper. Helt ulogisk her i Norge, jeg vet. Likevel seg jeg for meg hvordan en edderkopp vil kunne hoppe på meg. Jeg tenker at den er raskere enn meg og derfor kan ta meg selv om den er så utrolig liten. Ja, ja, jeg vet, helt ulogisk! Men til nå har jeg ikke klart å gjøre noe med det. Det ser dessverre ut til å ha forverret seg…

Jeg frykter leker som går på av seg selv. Spesielt midt på natten når alle ligger og sover. Hvordan skjer det…?

Jeg frykter elekstrisitet – det har nok også noe med at jeg ikke forstår meg helt på det. Elektrisitet føles litt uforutsigbart…

Jeg frykter mennesker noen ganger. Opp igjennom årene har jeg lært meg at så lenge en er snill og grei skal en ikke bry seg om hva andre måtte mene om en. Noen ganger får jeg likevel den ubehagelige følelsen av at jeg er annerledes enn absolutt alle andre. At jeg ikke er god nok, at jeg ikke er sosial nok og at jeg ikke er flink nok. Og at alle vet det! Kanskje det bare er meg som har det slik, kanskje har det med at mitt første møte med mennesker utenfor hjemmet var preget av mobbing, Jeg følte meg som en liten alv i forhold til alle de andre som virket som gigantiske brutale kjemper som var ute etter å knuse meg. Alle visste hva de skulle, hva de ville og hvordan de skulle ta seg frem i verden. Jeg følte meg bare usikker… Følelsen er der og jeg må nok bare akseptere å leve med den gnagende frykten i større eller mindre grad. Helt innerst inne handler nok frykten om å bli forlatt, at jeg er så fæl og grusom at alle bare kommer til å vende meg ryggen… Jeg har etter hvert innsett at det stort sett er mange flotte, utrolig herlige mennesker der ute. En må våge å stole på seg selv, en må våge å like seg selv – hvis en skal tro at andre skal kunne like en. Hvis ikke klarer en ikke være seg selv. Det kommer alltid til å være mennesker som vil ønske å dra en ned fordi de ikke har det bra med seg selv, det må en bare leve med. Men det en kan gjøre noe med, er seg selv…

Jeg frykter å veie meg. Logisk nok…. Men ok, kanskje i overkant å kalle dette frykt. Men jeg tror absolutt det er mange som frykter dette i dagens samfunn.. Jeg har akseptert at så lenge jeg lever sunt så får den vektnåla nå så høyt opp den bare vil. Kroppen min har iallfall blitt foret på gode næringsstoffer, tenker jeg.

Jeg frykter å være annerledes. Jeg vil ikke skille meg ut og bli sett, noe som nok henger sammen med frykten for mennesker. Samtidig vil jeg jo noen ganger nettopp være annerledes. Det må jo være kjedelig hvis vi alle skulle være like…? Jeg har iallefall kommet frem til at jeg vil være meg. Og hvis jeg er annerledes, så får folk bare akseptere meg som det.

Jeg frykter store bygninger, store skip, eller som jeg kaller det; “store unaturlige ting.” (Altså, store menneskeskapte objekter som ikke finnes naturlig i naturen.) Dette må jo være utrolig sært, eller hva?? Men ja, de skremmer meg, jeg klarer ikke være i nærheten eller se på dem. En ubeskrivelig frykt tar meg dersom jeg prøver å forestille meg å være i nærheten. Det er en frykt som er vanskelig å forstå da det ikke er noe konkret å være redd for. Ikke er det redsel for at de skal falle ned på meg. Det gjør meg bare så utrolig liten og redd dersom jeg skulle finne meg i nærheten av en slik høy eller stor gjenstand. Jeg vet jeg kan takle det, men jeg vil liksom ikke…

For meg er yoga, mindfulness og meditasjon til stor hjelp mot frykt der jeg ikke trenger å føle frykt. Ved å være mer bevisst og tilstede i kroppen og sinnet mitt, kjenner jeg lettere igjen kroppens reaksjoner på frykt. Jeg klarer ved hjelp av pusten å endre fokus mitt mot min kropp og det som skjer her og nå. Jeg klarer å stoppe tankene mine i å fantasere om hva som vil skje videre. Jeg aksepterer det som skjer nå, godtar det og går videre. Jeg er tilstede i min kropp nå og trenger ikke bekymre meg eller uroe meg for hva som kommer til å skje i morgen eller hva som vil skje dersom jeg konfronterer en av mine frykter. Mindfulness vil ikke stoppe kroppen min i å reagere på visse ting som får meg til å kjenne på en fryktreaksjon. Men jeg er trygg på at jeg har en måte å forholde meg til frykten på. Jeg kan la frykten komme fordi jeg har noe å møte den med. Jeg vet at den ikke kommer til å overvelde meg i like stor grad dersom jeg bare husker på at jeg kan ta kontroll over mitt eget sinn og min egen kropp ved å kontrollere min egen pust.

IMG_5016

Har du noe du frykter?

~ anette ~

Yoga og ungdom

Våre to eldste døtre elsker yoga. Ofte er det noe vi gjør sammen, men de kan også sette i gang på eget initiativ bare de to. Jeg tror de liker fokuset og roen som yoga gir. Som tenåring og ungdom idag stilles det store krav fra både skole og fritidsaktiviteter. Det kan være en utrolig stressende hverdag for dem. Samtidig har vi som foreldre også krav til dem. Her i huset må iallfall alle som kan bidra…

IMG_3621

Som ungdom gjennomgår en allerede mye bare av å eksistere i sin egen kropp. Jeg er derfor svært bevisst på å observere tegn hos mine to tenåringer på om de sliter med å takle det som foregår i hverdagen deres. De har alltid noe som foregår, om det er skolearbeid, turn, dans, venner, sosiale medier, familie eller andre ting. Ofte kan barn og ungdom være plaget av hodepine, magesmerter, smerter i skuldrene eller andre muskelsmerter dersom de opplever uhåndterlig stress. Da føler jeg at det er viktig å prate med dem og finne ut hva som ‘kverner i toppen.’ Mange ganger kan summen av alle oppgaver og krav være nok til at påkjenning blir for stor. Andre ganger er det stress i forhold til  mer konkrete krav på skolen, fra venner, fritidsaktiviteter eller hjemme. . Hvis de ikke har fått nok søvn, vil det også bidra til at hverdagen vil føles uhåndterlig.

IMG_3640

Jeg er overbevist om at yoga kan være en god hjelp for ungdom til å takle hverdagsstress og forventinger. Yoga gir deg rom til å puste, til å fokusere på her og nå og la alt det andre forsvinne for bare det øyeblikket. Det gir deg tid til deg selv, til å kjenne og lytte til egen kropp, til å gjøre noe godt for din egen kropp, og ikke minst for ditt eget sinn. Yoga vil også gi deg mer energi og bidra til mer flyt, styrke, fleksibilitet og velvære både mentalt og i kroppen.

IMG_3617

Med yoga kan ungdom bli mer bevisst sin egen kropp og sitt eget sinn, slik at en gjerne også lettere oppdager ubalanser. Yoga vil også hjelpe ungdom å takle stressede situasjoner med at det gir dem innsikten i hvordan å bruke sin egen pust til å endre fokus til her og nå.

IMG_3625

~ namaste ~

Vær positiv til deg selv!

Dersom du er bevisst dine egne tanker, kan du merke at du sier ting til deg selv hele tiden. Mange ganger er disse tankene som går igjen i hodet, og det en sier til seg selv veldig selvkritisk. Vi dømmer oss selv ofte mye hardere enn vi ville gjort med noen andre rundt oss. Og vi ville nok aldri sagt høyt til et annet menneske det vi kan finne på å si til oss selv, fordi det er såpass fordømmende rett og slett.

For å snu denne tankegangen, må en bevisst tenke positivt om seg selv. Dette er ofte mye lettere sagt enn gjort. Men et klassisk eksempel er å tenke over hva du ville sagt til en nær venn i din situasjon. Ergo; ha litt forståelse for deg selv på lik linje som du har for andre!

Det kan være lurt å tenke grundig gjennom hva som er dine positive sider når en skal begynne å tenke positivt om seg selv. Det må være konkret. Hvilke positive ord eller setninger definerer deg som person? Spør gjerne noen som står deg nært. Vi har gjerne lettere for å tro på det som kommer fra andre… Du kan gjerne skrive ned de positive tingene om deg selv, slik at du har dem svart på hvitt en regnværsdag da du har vanskelig for å dra dem frem fra ditt eget hode. Du kan ha dem på en lapp på et speil du ser deg selv i daglig, du kan skrive dem ned i ‘notater’ på telefonen din, eller du kan putte en lapp i mobiletuiet ditt.

Når du kjenner den følelsen av at du ikke er god nok, der du hører din egen stemme begynne å kritisere og fordømme dine handlinger, tanker, utsagn og hvem du er, så kan du finne frem de positive tingene som definerer deg. Si dem til deg selv. Bytt dem ut med de kritiske tankene. Ja, vi kan gjøre feil, si ting som blir misforstått, være uomtenksomme av ulike årsaker, trette, slitne, sure og sårbare til tider. Men ingen feil i verden definerer deg som person!

Du er alt du behøver å være med alle de flotte egenskapene dine. Du gleder mange mennesker daglig med bare å smile!

IMG_4223

Vær stolt av deg selv, du fortjener å være lykkelig!

 

~ anette ~