Skaprot

God mandag!

I dag har jeg ryddet litt i skuffer og skap etter at minstejenta tydeligvis har vært der i nær eller fjern tid. Minstejenta er nå elleve måneder gammel og er en utrolig kjapp, energisk og glad liten jente – en skikkelig gledesspreder! Hun begynte å gå da hun var ni-ti måneder så har nå begynt å nærmest løpe rundt. Jeg sliter litt med å holde følge og få med meg alt hun bedriver tiden med selv om hun er rundt meg døgnet rundt.

At jeg ikke får med meg alt så jeg tydelig idag da jeg gikk igjennom skuffer og skap rundt om i huset. Det startet med at jeg oppdaget en halvfull kartong med Litago-melk som jeg kan minnes at femåringen fikk for et par uker siden og tydeligvis ikke drakk opp. Den må nok minstejenta ha tatt hånd om og gjemt bort i en skuff som ellers inneholder en del supplement til middagslaging, for den fant jeg fint plassert der. Hvorfor jeg ikke har oppdaget den før aner jeg ikke, jeg bruker den skuffen daglig, men i og med at det var et par uker siden jeg kan huske noen har drukket en slik og den tydeligvis har stått i romtemperatur siden da, gikk den rett i søpla uten tanke på resirkulering kan du si, og uten dårlig samvittighet for det. Tror det hadde vært helsefarlig å prøve å åpne den iallfall.

Etter dette funnet fant jeg ut at det var lurt å sjekke flere gjemmesteder. I skuffen under komfyren fant jeg igjen fotkremen min som har vært sårt savnet av føttene mine. På badet fant jeg en muffinsform i et skap, hvordan hun har fått den med seg opp der er et mysterium, hun får ikke akkurat ta seg opp trappene alene enda… I en skuffe i stua lå der et halvspist flatbrød som hun selv har forsynt seg med fra kjøkkenet, og en av hennes drikkeflasker som har vært borte en stund uten at jeg helt ærlig har fått det med meg fant jeg blant bakevarene, fint plassert mellom melis og vaniljesukker. Og nå finner jeg ikke mobiltelefonen min, men oppdaget noe kakestrøssel som hadde havnet mellom et bord og et skap i stua og kan iallfall trøste meg med det til jeg finner den.

Jeg får fortsette å gå gjennom skuffer og skap så jeg unngår noen ubehagelige overraskelser seinere – minstejenta har visst en del hemmeligheter…

Ønsker alle en fin og god uke – håper den bringer med seg mye godt.

IMG_7203

~ anette ~

Lyder

Det er rart hvor tolerant babyer kan være overfor visse lyder:

Ringeklokka ringer, det buser inn med venninner av tvillingene som prater så høyt at en skulle trodd de hadde brukt dagen på en konsert. Babyen sover.

Naboen finner ut at han skal klippe gresset med kantklipper – det durer så det nærmest rister i huset. Babyen sover.

En annen nabo finner ut at han skal bygge ny garasje – hammeren ligger aldri stille. Babyen sover.

Femåringen leker på rommet ved siden av der babyen sover, hun leker, synger, hopper, dunker og brøler. Babyen sover.

Jeg støvsuger og vasker. Babyen sover.

Mannen min jubler av glede eller brøler i frustrasjon under en fotballkamp på TV. Babyen sover.

Mannen min prater til meg rett ved siden av den sovende babyen. Babyen sover.

Men dersom jeg hvisker god natt til mannen min om kvelden. Da våkner babyen…

IMG_6840

~ anette ~

Søvntoget – la pappa få søvnansvaret

Vi var hos helsesøsteren på seksmånederskontroll med minstejenta vår, Oda. Der tok vi opp hvor problematisk leggetiden var med Oda. Helsesøsteren forklarte med så fine metaforer at vi måtte følge med når søvntoget kom til henne. Dette har gått helt til hodet på min mann. Hver gang datteren vår gnir seg i øynene begynner han å kjase og mase om at nå står søvntoget klar på stasjonen og Oda må komme seg på toget før det drar uten henne. Er vi ute blant folk ser de bare rart på ham når han prater om dette toget.

Men i grunnen er det veldig fint, for han er så engasjert i søvnen hennes nå. Årsaken er at det er han som legger henne om kvelden. Han vet at dersom hun ikke sover nok på dagen (kommer seg på søvntoget når det ankommer stasjonen) så sliter han med å legge henne på kvelden.

Oda har alltid nektet å ta tytt, så hun brukte meg som tytt når hun skulle hvile seg og sove, og det gjorde hun ganske lenge. Da Oda var 6-7 måneder orket jeg ikke mer. Hun hang på meg hele tiden! Vi fikk råd om at faren burde ta ansvar for leggingen. Dette hadde jeg ingen tro på. Men der tok jeg feil gitt! De første gangene han la Oda ble det en del protester fra henne, det tok litt tid. Men nå fungerer det så bra! Det beste av alt er at det er han som må roe henne på natten om hun våkner også (ser hun meg så vil hun ha melk). Dette har ført til at hun somregel sover gjennom hele natten, for det er nok ikke like spennende med han som med meg – det er jo jeg som har melken… Oda har i tillegg blitt lettere for meg å få til å sove på dagtid, og hun sover alene. Det gjorde hun ikke tidligere…. Jeg tror det er på grunn av de gode søvnrutinene hun har nå.

Så et veldig enkelt og utrolig effektivt råd til frustrerte mødre der ute som sliter med evigvarende amming nattestid og babyer som ikke sover uten pupp eller vugging; la far få ansvaret for leggingen. Det er utrolig effektivt.

Min mann har forresten ingen problemer med søvnen:

~ anette ~

God morgen, lykke!

Klokka er 04.02. Baby Oda begynner å sutre. Hun vil så gjerne ha pupp! Men vi har bestemt oss, nå er det nok. Oda må sove på natten. Hun kan ikke ligge å sutte på meg, bruke meg som tytt natten igjennom. Pappaen prøver å roe henne, utolmodig, han vet det nærmer seg morgen og han er så fordømt trøtt! Hun starter å grine skikkelig, vet hva hun kan oppnå. Han finner fram flaska, stapper den inn i munnen på henne, hun tar en slurk, men oppdager fort hva det er, eller hva det ikke er; mamma sin pupp. Jeg hører at han sukker, jeg blir bekymret. Burde jeg bare ta henne opp i senga, gi henne litt melk? Hun roer seg jo sikkert da? Jeg visker det høyt til pappen, redd for at Oda skal høre meg og innse at mamma sin pupp er under rekkevidde. Han rister bare bestemt på hodet, han har tenkt å vinne denne gang. Oda har definitivt tapt. Jeg hører henne sutre videre, hører at hun begynner å bli lei av å prøve. Det blir stille, hun sovner. Han legger seg godt til rette under dyna igjen, begynner å snorke på et blunk. Jeg blir liggende våken og høre på ham, dunke litt borti ham innimellom. Men til slutt sovner jeg også…Deilig.

Klokka er 04.13. Oda sutrer igjen. Øynene kjennes som sandpapir når jeg prøver å åpne dem. Jeg dunker borti mannen. Han har ikke lyst. Men han må. Hun kan ikke få snusen av puppen min. Han snur henne rundt så hun ligger godt over på venstre side. Hun sutrer litt videre, men sovner…

Klokka er 04.19. Oda griner. “Du må sove nå, det er natt”, hører jeg pappen si til henne. Han sitter allerede på sengekanten og prøver å roe henne. Jeg lurer på om han tror at hun forstår hva han sier. Kanskje hun gjør det? At hun forstår hva han mener… Jeg må google det i morgen. Oda roer seg, og sovner….

Klokka er 04.41. Oda griner. Igjen? “Det må jo være tenner på gang igjen”, hører jeg mannen konstatere hviskende. “Stakkar”, hvisker jeg tilbake. Jeg vil så gjerne bare ta henne oppi senga, la henne sove her inntil meg, det er jo så deilig! Mannen snur Oda godt over på høyre side, hun roer seg fort. Av lydene å dømme virker hun veldig komfortabel nå.

Klokka er 05.21. Oda griner. Mannen må stå opp og gjør seg klar til jobb. “Tror hun er klar for melk”, sier han og overleverer henne rett til meg. Jeg legger henne ned i midten av senga og nå blir hun plutselig utrolig utolmodig. Hun vet hva som kommer. Hun skal få melk! Endelig! Hun suger seg fast og jeg legger henne godt inntil meg slik at hun har god plass til å puste med nesen. Jeg sovner…

Klokka er 05.34. Oda spratler og fryder seg ved siden av meg i senga. Når jeg åpner øynene smiler hele ansiktet hennes mot meg. Hun gnir seg i øynene. Er så trett! Men har ikke tid til å tenke på det nå. Nå vil hun leke og kose seg med meg i senga. Etterpå er det å stå opp og treffe resten av familiemedlemmene. Hun fryder og gleder seg. Lykkelig. Jeg blir varm i hjertet. Vel er jeg sliten, vel føler jeg meg eldre enn jeg er akkurat nå. Men jeg er lykkelig jeg også.

Oda vet etterhver svært godt at hun alltid vinner, til slutt…

IMG_3881

~ anette ~