Vindusviskeren

Vi måtte kjøpe ny bil da vi fikk vårt siste barn. Vi hadde ikke plass til seks mennesker i en fem-seter… Jeg har ikke blitt vant til den nye bilen enda for jeg kjører så sjelden. Derfor kjører jeg rundt med vindusviskeren på bak, hele tiden. Svisj, svisj. Mannen min trodde meg ikke på lenge. Jeg sa til ham at hver gang jeg rygger, så går vindusviskeren på, så smart! Er jo greit å ha sikt når en rygger dersom det skulle regne. Men han trodde meg som sagt ikke. Det skjedde aldri med han. Etter hvert forstod jeg at det ikke var det at vindusviskeren gikk på når jeg rygget, men at den alltid stod på. Jeg er tydeligvis bare ikke så flink til å se i bakspeilet…. Så da begynte jakten på hvordan en skulle få av denne vindusviskeren. Jeg skrudde på fjernlys, jeg fant ut hvordan en spyler vinduet fremme med vindusspylervæske, jeg skrudde på blinklysa, jeg satte på de fremre vindusviskerne og jeg klarte til og med å spyle vinduet bak med vindusspylervæske. Men jeg fant aldri ut hvordan en skrur av og på vindusviskeren bak. Det rareste er at hver gang mannen satte seg i bilen så det ut til at den ikke gikk på. Men når jeg kjørte alene satte vindusviskeren seg i gang der bak.

Nå har jeg egentlig akseptert at den bare står på og gnikker uansett hvor tørt det er ute. Jeg har fortalt det til mannen min, men han tror meg ikke helt virker det som. Jeg tenker jeg må huske å spørre ham om hvordan en skrur de av og på en gang vi er ute og kjører sammen…

IMG_5139

~ anette ~

2 thoughts on “Vindusviskeren

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s