Frykt

Frykt (jeg kunne kanskje også skrevet angst) er en sterk følelse som kan komme fra ekte eller innbilte farer eller trusler vi opplever i livet vårt. I dagens samfunn har heldigvis de fleste av oss ikke alvorlige trusler luskende rundt oss i hverdagen. Men går en langt nok tilbake i tid var det mange trusler daglig i et menneskes liv. Frykt var en følelse som aktiverte mennesket til å handle i farlige situasjoner. Frykt var dermed viktig – en måtte være på vakt for å overleve. Selv om denne urgamle følelsen ikke lenger er noe vi behøver for å overleve en vanlig dag, er følelsen absolutt til stede i oss. Å føle frykt er svært gunstig dersom vi skulle havne i alvorlige, farlige eller truede situasjoner. Men ikke like gunstig dersom den er altfor fremtredende i dagliglivet.

Alle har frykt i sitt følelsesregister, i større eller mindre grad. Det som får et menneske til å føle frykt varierer i stor grad. Det er viktig at hvis du har frykt for ting som har innvirkning på din livskvalitet, eller som påvirker din måte å leve på, at du oppsøker hjelp. Om en ikke kan hindre kroppen sin til å frykte visse situasjoner, kan det forbedre livskvaliteten å lære hvordan en håndterer dem. Jeg tror det er mye bedre å erkjenne sine frykter. Innrømme dem og studere dem. Mange ganger klarer en da å se mer objektivt på situasjonen og en kan innrømme for seg selv at det ikke er noe å frykte. Selv om det ikke endrer hvordan følelsene dine reagerer i samme situasjon.

Mine frykter er alt fra alvorlige, der det er fullt forståelig hvorfor en føler frykt, til uforståelig frykt for ting eller situasjoner. Situasjoner som ikke truer mitt liv eller en gang kan ha innvirkning på det. Men frykten er der like fullt. Samtidig har jeg frykt for ting der jeg ikke vet hvorfor, der jeg  ikke ser noen logisk forklaring:

Jeg frykter krig mer enn noe annet. Bare å skrive det ned her får meg til å stivne av frykt. Som om jeg er redd det skal manifestere seg bare ved å si det høyt eller skrive det ned. Krig er ubegripelig for oss, men grusomt nok er det virkelighet for mange andre mennesker i verden. Jeg tror at uansett hvor mange nyheter vi ser og hvor mye vi gjerne vil sette oss inn i, forstå og hjelpe mennesker som har være rammet og innblandet i krig, kan vi aldri helt forstå hvordan det er og hva de gjennomgår. Krig har så mange ringvirkninger. Det er så rått og brutalt. Jeg kan nesten ikke finne ord på hvor grusomt det måtte være for mennesker som berøres av krig selv, eller via pårørende. Det knytter seg i magen når jeg tenker på det…

Tror jeg tar for meg noen av mine mindre alvorlige frykter etter denne;

Jeg frykter lyder om natten. Lydene er antakelig like mye tilstedeværende på dagtid, men da er huset i tillegg fylt med så mange andre lyder at en ikke hører de små huslydene som blir så utrolig fremtredende på natten. Jeg vet jo alt dette, men likevel…

Jeg frykter edderkopper. Helt ulogisk her i Norge, jeg vet. Likevel seg jeg for meg hvordan en edderkopp vil kunne hoppe på meg. Jeg tenker at den er raskere enn meg og derfor kan ta meg selv om den er så utrolig liten. Ja, ja, jeg vet, helt ulogisk! Men til nå har jeg ikke klart å gjøre noe med det. Det ser dessverre ut til å ha forverret seg…

Jeg frykter leker som går på av seg selv. Spesielt midt på natten når alle ligger og sover. Hvordan skjer det…?

Jeg frykter elekstrisitet – det har nok også noe med at jeg ikke forstår meg helt på det. Elektrisitet føles litt uforutsigbart…

Jeg frykter mennesker noen ganger. Opp igjennom årene har jeg lært meg at så lenge en er snill og grei skal en ikke bry seg om hva andre måtte mene om en. Noen ganger får jeg likevel den ubehagelige følelsen av at jeg er annerledes enn absolutt alle andre. At jeg ikke er god nok, at jeg ikke er sosial nok og at jeg ikke er flink nok. Og at alle vet det! Kanskje det bare er meg som har det slik, kanskje har det med at mitt første møte med mennesker utenfor hjemmet var preget av mobbing, Jeg følte meg som en liten alv i forhold til alle de andre som virket som gigantiske brutale kjemper som var ute etter å knuse meg. Alle visste hva de skulle, hva de ville og hvordan de skulle ta seg frem i verden. Jeg følte meg bare usikker… Følelsen er der og jeg må nok bare akseptere å leve med den gnagende frykten i større eller mindre grad. Helt innerst inne handler nok frykten om å bli forlatt, at jeg er så fæl og grusom at alle bare kommer til å vende meg ryggen… Jeg har etter hvert innsett at det stort sett er mange flotte, utrolig herlige mennesker der ute. En må våge å stole på seg selv, en må våge å like seg selv – hvis en skal tro at andre skal kunne like en. Hvis ikke klarer en ikke være seg selv. Det kommer alltid til å være mennesker som vil ønske å dra en ned fordi de ikke har det bra med seg selv, det må en bare leve med. Men det en kan gjøre noe med, er seg selv…

Jeg frykter å veie meg. Logisk nok…. Men ok, kanskje i overkant å kalle dette frykt. Men jeg tror absolutt det er mange som frykter dette i dagens samfunn.. Jeg har akseptert at så lenge jeg lever sunt så får den vektnåla nå så høyt opp den bare vil. Kroppen min har iallfall blitt foret på gode næringsstoffer, tenker jeg.

Jeg frykter å være annerledes. Jeg vil ikke skille meg ut og bli sett, noe som nok henger sammen med frykten for mennesker. Samtidig vil jeg jo noen ganger nettopp være annerledes. Det må jo være kjedelig hvis vi alle skulle være like…? Jeg har iallefall kommet frem til at jeg vil være meg. Og hvis jeg er annerledes, så får folk bare akseptere meg som det.

Jeg frykter store bygninger, store skip, eller som jeg kaller det; “store unaturlige ting.” (Altså, store menneskeskapte objekter som ikke finnes naturlig i naturen.) Dette må jo være utrolig sært, eller hva?? Men ja, de skremmer meg, jeg klarer ikke være i nærheten eller se på dem. En ubeskrivelig frykt tar meg dersom jeg prøver å forestille meg å være i nærheten. Det er en frykt som er vanskelig å forstå da det ikke er noe konkret å være redd for. Ikke er det redsel for at de skal falle ned på meg. Det gjør meg bare så utrolig liten og redd dersom jeg skulle finne meg i nærheten av en slik høy eller stor gjenstand. Jeg vet jeg kan takle det, men jeg vil liksom ikke…

For meg er yoga, mindfulness og meditasjon til stor hjelp mot frykt der jeg ikke trenger å føle frykt. Ved å være mer bevisst og tilstede i kroppen og sinnet mitt, kjenner jeg lettere igjen kroppens reaksjoner på frykt. Jeg klarer ved hjelp av pusten å endre fokus mitt mot min kropp og det som skjer her og nå. Jeg klarer å stoppe tankene mine i å fantasere om hva som vil skje videre. Jeg aksepterer det som skjer nå, godtar det og går videre. Jeg er tilstede i min kropp nå og trenger ikke bekymre meg eller uroe meg for hva som kommer til å skje i morgen eller hva som vil skje dersom jeg konfronterer en av mine frykter. Mindfulness vil ikke stoppe kroppen min i å reagere på visse ting som får meg til å kjenne på en fryktreaksjon. Men jeg er trygg på at jeg har en måte å forholde meg til frykten på. Jeg kan la frykten komme fordi jeg har noe å møte den med. Jeg vet at den ikke kommer til å overvelde meg i like stor grad dersom jeg bare husker på at jeg kan ta kontroll over mitt eget sinn og min egen kropp ved å kontrollere min egen pust.

IMG_5016

Har du noe du frykter?

~ anette ~

6 thoughts on “Frykt

  1. hl says:

    Dette var et interessant innlegg. Jeg tror mange kan kjenne igjen fryktene dine. Og leker som starter av seg selv om natten, er det jo noe galt med og kanskje begynner de å brenne tenker jeg automatisk. Jeg er også redd for veldig små ting fordi de betyr mye for meg. Som at noen skal klippe håret sitt. For mye betyr det at de vil forandre noe i hverdagen sin. Og den hverdagen er jeg en del av! Så da er de vel lei va meg og. Sånn kan jeg holde på. Da høres yoga sunnere ut, som en mestringsstrategi.

    Liked by 2 people

    • yogafrue says:

      Takk for kommentar! Rart hvordan vi kan se for oss ting som skremmer oss uansett om vi vet innerst inne at det er oss selv som gjør det skremmende ja… ikke alltid lett å stole på det logiske 😊

      Liked by 1 person

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s