Veien fra fem til seks….

Vi hadde ønsket oss fjerdemann lenge, men etter flere mislykkede forsøk kjente jeg at kroppen min måtte få fred. Det var noe som ikke stemte siden det gikk galt hver gang. Til slutt valgte mannen min å gå drastisk til verks medisinsk sett for å forhindre flere graviditeter som bare skulle ende galt. Vi hadde tre barn, og det kan jo være i overkant i en travel hverdag det også, så vi valgte å se det positive i det. Nå hadde vi iallefall bedre tid til de tre vi hadde om ikke de måtte dele tiden med enda en liten en, tenkte vi.

Dagene ble til et par år etter mannen sitt inngrep. Vi startet en omfattende oppussing i huset. Vi kjøpte en splitter ny bil som mannen ble skikkelig stolt av. Vi levde i vår boble og ante fred og ingen fare da jeg plutselig gikk rundt med en irriterende kvalme. Jeg var konstant kvalm. Og jeg var så trett! Jeg kunne våkne om morgenen for å få barna avgårde til skole og barnehage for så bare å legge meg igjen for å sove. Hele dagen kunne jeg døse slik dersom jeg hadde fri. Jeg trodde jeg var alvorlig syk… Etter en tid luftet jeg tanken for mannen min om at jeg kanskje kunne være gravid, men han bare fnyste av det. Det var jo umulig. Ja, det var jo det, tenkte jeg. Ikke hadde jeg hatt noe utenomekteskapelig forhold heller.

Tvillingjentene våre var elleve år gamle og etterpåklatten var fire år da jeg tok graviditetstesten likevel. Og den var positiv ja. Jeg ble egentlig ikke overrasket på dette tidpunktet da jeg hadde kjent så lenge på følelsen at jeg nok visste innerst inne at jeg måtte være gravid. Men mannen min måtte overbevises. Vi måtte til legen. Legen bekreftet positiv graviditetstest, så sendte han meg videre til gynekolog. Gynekologen så litt skeptisk på meg da jeg forklarte situasjonen. Jeg begynte å frykte om jeg kunne være syk likevel. Under ultralydundersøkelsen tenkte jeg på hvordan jeg kunne skjerme jentene mine mest mulig dersom jeg var alvorlig syk. For hvis dette var en sykdom, så var jeg overbevist om at den var alvorlig. Jeg følte meg jo elendig!

Gynekologen studerte skjermen under ultralydundersøkelsen og jeg prøvde så godt jeg kunne å tolke ansiktsuttrykket hans. Plutselig begynner han å flire. Så ler han! “Ja”, humrer han, “du er gravid”. Jeg pustet lettet ut og begynte å le og gråte på samme tid. Tenk at det var et lite barn inni der som har klart å blitt til, tross alle odds. Helt utrolig. Og helt uvirkelig. Det skulle jo ikke være umulig. Det var bare å ønske barnet velkommen til oss når vi først hadde fått latt nyheten synke inn.

Vi solgte bilen med stort tap og kjøpte en billigere større bil der vi iallfall hadde plass til alle barna våre. Oppussingen måtte gjøres ferdig. Heldigvis hadde vi bygd et ekstra bad og to soverom nede slik at tvillingene kunne flytte ned dit. De var utrolig fornøyde med helt nye rom og nytt flott bad, helt for seg selv. Fireåringen hadde allerede kapret husets største rom. Det som holdt på å bli hobbyrom måtte gjøres om til fjerdemann sitt rom – det prosjektet pågår fremdeles… Så tilfeldigvis og heldigvis hadde vi plass til vårt overraskelsesbarn.

I dag er fjerdemann åtte måneder, og vi kunne aldri forestilt oss et liv uten henne. Som en kan ane er det ei veldig bestemt og sta liten pike, men også en skikkelig gledesspreder. Jeg føler hun har smilt siden hun kom til denne verden, en skikkelig livsnyter er hun. Jeg tror det var meningen hun skulle til verden, hun har definitivt gjort livene våre bedre. Vel er det travelt med fire barn, vel har vi vært foreldre nå i snart tretten år og begynte nettopp “forfra” igjen. Men vi trives så godt i denne rollen. Dagene inneholder så mye glede, lek og morsomheter i tillegg til alle forpliktelser og alvor. Vi er utrolig heldige.

Vi har enda ikke fått svar på hva som gikk galt under mannens medisinske inngrep da han ikke tok fatt i dette før etter at minstejenta vår ble født. Vi har kun blitt informert om at det er uhyre sjelden det skjer som i vårt tilfelle. Det blir artig å få flere svar.

At det er noen dyktige svømmere der er vi iallfall overbevist om begge to.

Tiltak må definitivt iverksettes videre…

IMG_4646

~ anette ~

6 thoughts on “Veien fra fem til seks….

  1. hl says:

    Så godt å lese at det var en lykkelig liten jente som var i magen din og ikke en ond kreftsulst eller noe annet uønskelig. Og dere hadde jo prøvd å få en til, før dere gav opp. Jeg liker å lese om den lille som tar sand i munnen og dypper hendene i smoothie. Gratulerer, på etterskudd!

    Liked by 1 person

  2. Anne-Helene says:

    Gratulerer! Det var litt av en overraskelse!

    Selv om du på en måte forsto at du var gravid, skjønner jeg godt at du var innom tanken på om du kunne være syk, for sånt skal jo ikke skje. Heldigvis har dere masse resursser til et barn til!

    Liked by 1 person

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s