En firebarnsmors natt

Klokka er halv ti og jeg er stuptrøtt. Har jo vært våken siden klokka fem i morges… Jeg vingler meg opp trappa og inn på soverommet til Ane, datteren vår på fem år. Jeg kan ikke sove inne med mannen min. Der ligger babyen vår i sprinkelsenga si rett ved siden av vår seng. Vi har enda ikke ordnet til rommet hennes, og dersom hun ser, lukter, hører eller føler at jeg er i rommet så våkner hun og vil ha pupp med en gang. Så jeg må holde meg langt unna.

Ane har en skuff under senga som gjesteseng. Jeg trekker den ut. Dyna og puta mi ligger allerede flatklemt på plass. Jeg har sovet her et par uker nå. Jeg løfter på dyna og innser at  ¨senga mi ¨har blitt brukt som kulisser til Ane sine Paw Patrols. Jeg rydder dem forsiktig bort, redd for at femåringen skal våkne og protestere på forflytningen av lekene sine. Det er tross alt hennes rom og hennes leker. Og hennes leker er hellige. Jeg sniker meg forsiktig opp i senga og kjenner at det stikker og klør; Ane har tydeligvis fortært de salte pinnene hun fikk tidligere her. Jeg prøver å børste bort det verste av smulene. Tenker at vi i morgen må få begynt på rommet til minstejenta slik at jeg kan få sovet i min egen seng. Jeg lukker øynene, men skjærer fort grimaser og får frysninger nedover ryggen; Ane skjærer tenner… Jeg stikker hånda inn under puta og håper øreproppene mine ligger der fremdeles. Det gjør de. Jeg stapper en inn i hver øre. Jeg sovner.

Kort tid etter våkner jeg- det dingler en hånd rett i ansiktet på meg. Ane ligger helt på kanten og ruller snart ut av senga si og ned på meg. Jeg setter meg opp og prøver å skuffe henne lengre inn mot veggen. Hun smatter og mumler fornøyd. Vakre prinsessen min… Jeg sovner igjen med et smil.

Etter en stund våkner jeg av en ukjent tyngde over beina. Jeg setter meg opp. Dyna til Ane har falt ned, hun har ikke dyne. Jeg kjenner på henne – så kald stakkar. Har krøpet godt sammen for å holde varmen. Jeg breier dyna godt over henne og gir henne et kyss på panna- hun er så herlig! Jeg sovner.

Våkner igjen. Føttene til Ane stikker ut av senga og ligger ned på meg. Hun har klart å snurre seg rundt så hun ligger på tverts i senga. For en urolig sover hun er! Jeg reiser meg opp og snur henne på plass. Hun protesterer litt, skjærer tenner, men roer seg fort. Jeg pakker meg godt under dyna mi igjen og sovner fort.

Så våkner jeg igjen. Det er ¨morgen¨. Mannen min står over meg og sier at minstejenta er våken. Jeg har lovet ham at han skal få sove på morgenen siden han har styrt med minstejenta hele natta. Jeg står opp og finner dem på badet. Minstejenta blir raskt rastløs og sulten når hun ser meg. Det er så godt å endelig få holde henne, klemme henne og lukte henne! Vi går ned og hun får melken sin med en gang. Hun koser seg lenge.

Deretter får hun most banan og vi leker.

Noen timer seinere våkner femåringen og jeg spør henne om hvordan hun har sovet. ¨Godt¨, sier hun. ¨Men jeg ville at du skulle sove inne hos meg ¨, legger hun til. ¨Jeg har sovet hos deg¨, sier jeg og smiler. ¨Å¨, svarer hun ¨kan jeg få appelsinjuice nå?¨.

Det er deilig å være mamma ❤

IMG_4519

~ anette ~

2 thoughts on “En firebarnsmors natt

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s