God morgen, lykke!

Klokka er 04.02. Baby Oda begynner å sutre. Hun vil så gjerne ha pupp! Men vi har bestemt oss, nå er det nok. Oda må sove på natten. Hun kan ikke ligge å sutte på meg, bruke meg som tytt natten igjennom. Pappaen prøver å roe henne, utolmodig, han vet det nærmer seg morgen og han er så fordømt trøtt! Hun starter å grine skikkelig, vet hva hun kan oppnå. Han finner fram flaska, stapper den inn i munnen på henne, hun tar en slurk, men oppdager fort hva det er, eller hva det ikke er; mamma sin pupp. Jeg hører at han sukker, jeg blir bekymret. Burde jeg bare ta henne opp i senga, gi henne litt melk? Hun roer seg jo sikkert da? Jeg visker det høyt til pappen, redd for at Oda skal høre meg og innse at mamma sin pupp er under rekkevidde. Han rister bare bestemt på hodet, han har tenkt å vinne denne gang. Oda har definitivt tapt. Jeg hører henne sutre videre, hører at hun begynner å bli lei av å prøve. Det blir stille, hun sovner. Han legger seg godt til rette under dyna igjen, begynner å snorke på et blunk. Jeg blir liggende våken og høre på ham, dunke litt borti ham innimellom. Men til slutt sovner jeg også…Deilig.

Klokka er 04.13. Oda sutrer igjen. Øynene kjennes som sandpapir når jeg prøver å åpne dem. Jeg dunker borti mannen. Han har ikke lyst. Men han må. Hun kan ikke få snusen av puppen min. Han snur henne rundt så hun ligger godt over på venstre side. Hun sutrer litt videre, men sovner…

Klokka er 04.19. Oda griner. “Du må sove nå, det er natt”, hører jeg pappen si til henne. Han sitter allerede på sengekanten og prøver å roe henne. Jeg lurer på om han tror at hun forstår hva han sier. Kanskje hun gjør det? At hun forstår hva han mener… Jeg må google det i morgen. Oda roer seg, og sovner….

Klokka er 04.41. Oda griner. Igjen? “Det må jo være tenner på gang igjen”, hører jeg mannen konstatere hviskende. “Stakkar”, hvisker jeg tilbake. Jeg vil så gjerne bare ta henne oppi senga, la henne sove her inntil meg, det er jo så deilig! Mannen snur Oda godt over på høyre side, hun roer seg fort. Av lydene å dømme virker hun veldig komfortabel nå.

Klokka er 05.21. Oda griner. Mannen må stå opp og gjør seg klar til jobb. “Tror hun er klar for melk”, sier han og overleverer henne rett til meg. Jeg legger henne ned i midten av senga og nå blir hun plutselig utrolig utolmodig. Hun vet hva som kommer. Hun skal få melk! Endelig! Hun suger seg fast og jeg legger henne godt inntil meg slik at hun har god plass til å puste med nesen. Jeg sovner…

Klokka er 05.34. Oda spratler og fryder seg ved siden av meg i senga. Når jeg åpner øynene smiler hele ansiktet hennes mot meg. Hun gnir seg i øynene. Er så trett! Men har ikke tid til å tenke på det nå. Nå vil hun leke og kose seg med meg i senga. Etterpå er det å stå opp og treffe resten av familiemedlemmene. Hun fryder og gleder seg. Lykkelig. Jeg blir varm i hjertet. Vel er jeg sliten, vel føler jeg meg eldre enn jeg er akkurat nå. Men jeg er lykkelig jeg også.

Oda vet etterhver svært godt at hun alltid vinner, til slutt…

IMG_3881

~ anette ~

 

2 thoughts on “God morgen, lykke!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s