Snorke-trøbbel

Jeg skal ikke nevne navn, men det er en mann her i huset som har en lei tendens til å snorke. Jeg var klar over det da jeg giftet meg, men jeg var vel så forelsket at jeg ikke var med minne fulle fem, for gift ble vi likevel. Så ja, jeg har måttet leve med dette en stund, og jeg har kjøpt alt en kan kommer over av utstyr som skal redusere eller forhindre snorking. Det er et helt rituale han må gjennom for engang å få lov til å nærme seg senga nattestid stakkar. Sprayer, plaster på nesen og dingser inni nesen, alt har blitt prøvd!

Men jeg kan love dere det at ingenting hjelper på snorkingen til denne mannen her!

En typisk natt foregår slik:

Han kommer og legger seg etter at diverse plaster, dingser og sprayer er plassert på forhåpentligvis rette plass. Jeg har somregel allerede lagt meg og prøver desperat å få sovnet før han er ferdig på badet. Jeg vet det er min eneste mulighet før konserten starter. Men som alltid er det umulig, eller han vekker meg når han kommer inn på soverommet. Egentlig er det jo best å være våken, å ha mulighet til å legge seg godt i armkroken hans, så på den måten føles det helt greit. Vi sier god natt etter litt babling. Jeg minner ham på at han jo godt kan forsøke å puste med nesen (vi har ikke akuratt liten nese noen av oss, skulle tro det var god ventilering gjennom den…), men han påstår at han ikke får nok luft av å puste gjennom nesen. Så da må han selvfølgelig åpne munnen. Han må vel bare det. Og når han åpner munnen må jeg snu meg med ryggen til ham, for jeg takler ikke å puste inn hans utpust….(for en fæl kone jeg er!) Så er det bare å telle ned; tre, to, en – der begynner han. Da er det gjort, jeg får ikke sove! Jeg dunker irritert borti ham så han kvikner til: “Hø?”, sier han. “Du snorker”, sier jeg. “Jeg har ikke sovnet enda jo”, sier han. “Du snorket iallfall, så da har du vel begynt å snorke i våken tilstand også nå”, sier jeg. Han snur seg litt irritert rundt og legger seg med ryggen til meg. Yes, tenker jeg. Nå har jeg mulighet. Nå går iallfall luft og lydvibrasjoner i motsatt retning enn meg. Jeg blunder øynene igjen og fokuserer på pusten min som nesten er helt lydløst. Tre, to, en…. Så begynner han igjen! Jeg stikker pekefingeren inn i ribbeina hans, jeg vet at han er utrolig følsom der… Han kvikner til igjen; “hø?”, sier han. “Hm?”, svarer jeg, later som ingen ting, Jeg måtte bare vinne meg litt tid…. Nå gjelder det, fokuser på pusten din tenker jeg. Tre, to, en: Så begynner han igjen! Nå kjenner jeg at det er rett før jeg klikker. “Det er ikke lett å sove når du snorker så jævlig høyt altså!” sier jeg. Han bare grynter til svar, men han blir stille. Jeg hører at han forsøker å puste gjennom nesa, jeg hører at han føler at han ikke får nok luft. Han puster raskere og raskere for å kompansere for lite oksygen i blodet. Så åpner munnen hans seg igjen, og snorkingen starter opp igjen, og nå med større kraft. Jeg sukker så høyt at han våkner, tar dyna og puta under armen, sutrer på vei ut døra: “Er det slik det skal være nå? At vi må sove på hver vårt rom?” (Jeg blir lett irritabel når jeg ikke får sovnet…) Han gløtter bare opp og ser forfjamset ut, aner ikke hva som skjer i hele tatt, og sovner igjen før jeg har kommet meg ut av rommet.

Jeg legger meg inn til Ane, femåringen vår. Litt lei meg for den manglende reaksjonen til mannen min (selv om jeg per dags dato begynner å bli vant til det). Der inne kan jeg bare lukke øynene og nyte den fantastiske stillheten. Selvsagt sover jeg på en seng som en trekker ut som en skuff under hennes seng, og madrassen la vi altfor lite penger i…. Den er så hard at det kjennes ut som om jeg sover direkte på sengeribbene. I løpet av natten får jeg gjerne en hånd eller en fot som dingler rett i ansiktet på meg, eller jeg får dyna hennes over meg, og av og til hele henne deisende oppå meg. Men det er iallfall stille, og jeg får til dels sove.

Jeg elsker mannen min utrolig mye. Ville ikke ha hatt det annerledes. Dette er bare atter en rutine som er så irriterende som den kan bli, men samtidig også så fin fordi det er han. Det er oss. Vi finner ut av det på et vis.

IMG_4304

~ anette ~

One thought on “Snorke-trøbbel

  1. hl says:

    Bra dere finner ut av det. Og gøy å lese, ikke minst. Jeg snorket aldri før, men nå som jeg har blitt eldre hender det av og til tror jeg, selv om jeg sover veldig stille stort sett.

    Liked by 1 person

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s