Yoga i naturen

I naturen finner vi planter i mange fasonger, farger og størrelser, bær som ikke bare smaker godt, men som også gjør godt for kroppen, sopp som utnytter de mørke og skyggefulle stedene og trær som strekker seg høyt mot himmelen for å suge til seg mest mulig sollys. Det summer insekter i lufta, fuglene kvitrer og kjefter på hverandre fra trærne. Vi har ville dyr som gjemmer seg i skogen, mektige dyreriker i fjellet og i sjøen. Overalt i naturen er det noe som kravler, beveger seg, risler i vinden, summer eller åler seg.

Det beste av alt er at vi er en del av alt dette. Vi mennesker henger dypt sammen med naturen, med alt det flotte og enorme naturen er. Det høres kanskje ut som en klisje, men vi er ett med naturen!

Naturen inneholder en så enorm kraft. Tenk på all energien solen utstråler kontinuerlig, og hvilken effekt den har på oss mennesker. Vi blir glade, energifulle og føler at livet er i balanse. At vi er ett med naturen kan understrekes ved hvordan kroppen vår har mulighet til å omdanne solstråler til vitamin D, bare ved at huden eksponeres for sollyset. Hvis en i tillegg tenker over hvor mye vann jorda vår består av.  Når en vet at vann nærmest er en forutsetningen for liv, og at menneskekroppen består av omtrent 60 prosent vann…. Vann gir i tillegg næring til planter og trær. Vi trenger vann for å dyrke maten vår. Tenk på alle næringsstoffene som kroppen vår trenger som finnes i naturen. Jorda er utrolig, og vi er en del av den – alt henger sammen.

Mange føler seg nok distansert ifra naturen den dag idag. Da er det viktig å prøve å opprettholde eller fornye vår kontakt med den. Jeg tror at å oppholde seg i naturen, få dagslys, kjenne den friske lufta, puste den inn og å ta inn over seg alle sanseinntrykk naturen gir, er så viktig på grunnlag av at vi er så nært tilkoplet naturen. Derfor har også naturen større innvirkning på oss enn det vi til nå kan forstå.

Jeg elsker å oppholde meg i naturen. Høre lydene og kjenne lufta. Det får meg til å føle en slags nærhet. En helhetlig nærhet, usynlig, ugripelig, men som en kan føle fra innsiden. Vi er det samme som alt rundt oss, bare i en annen form. Alt henger sammen med alt.

Prøv yoga ute i naturen. Et sted der du får være i fred og uforstyrret. Et sted der du virkelig kan la kroppen din kjenne det å være deg, deg sammen med den store helheten. Etter å ha tatt inn over deg alt naturen er, prøv så stenge ute sanser og tanker, la alt bli ett. Du trenger kun å være. Du trenger kun å være uten å kreve noe, uten å måtte kjenne, føle, sanse og mene. La alt rundt bare slippe taket, la din bevissthet få være i sin opprinnelse, i sin sanne egne natur.

IMG_3968

~ namaste ~

Dråpen

Dråpen deiset hardt ned i gulvet. Det var som om jeg så den dryppe i slow motion. Jeg stirret på den og kjente vannrester renne nedover magen. Jeg hadde tørket meg etter dusjen, jeg var helt tørr. Men en plass hadde det gjemt seg litt vann. Vann som rant da jeg bøyde meg litt frem. Jeg kjente på magen min. Den var myk og klumpete. Rundt navlen var et dypt innhukk, ett søkk. Jeg hadde nesten glemt det. Magen hadde vært diger. Oda hadde ligget inni her, sparket og kost seg. Hun var stor når hun ble født. Stor, og så utrolig vakker! Jeg kjente inni navlen, fremdeles var det vått der. Jeg smilte, takket universet for at det minnet meg på hvor flott det er at jeg har ført frem fire barn. Fire barn har jeg gitt næring til med denne kroppen – gjennom denne navlen. Hvor fantastisk er ikke det? Jeg fant et hånkle og tørket opp resten av vannet fra navlen. Så smilte jeg ned til dråpen på gulvet.

IMG_4636

~ anette ~

En firebarnsmors natt

Klokka er halv ti og jeg er stuptrøtt. Har jo vært våken siden klokka fem i morges… Jeg vingler meg opp trappa og inn på soverommet til Ane, datteren vår på fem år. Jeg kan ikke sove inne med mannen min. Der ligger babyen vår i sprinkelsenga si rett ved siden av vår seng. Vi har enda ikke ordnet til rommet hennes, og dersom hun ser, lukter, hører eller føler at jeg er i rommet så våkner hun og vil ha pupp med en gang. Så jeg må holde meg langt unna.

Ane har en skuff under senga som gjesteseng. Jeg trekker den ut. Dyna og puta mi ligger allerede flatklemt på plass. Jeg har sovet her et par uker nå. Jeg løfter på dyna og innser at  ¨senga mi ¨har blitt brukt som kulisser til Ane sine Paw Patrols. Jeg rydder dem forsiktig bort, redd for at femåringen skal våkne og protestere på forflytningen av lekene sine. Det er tross alt hennes rom og hennes leker. Og hennes leker er hellige. Jeg sniker meg forsiktig opp i senga og kjenner at det stikker og klør; Ane har tydeligvis fortært de salte pinnene hun fikk tidligere her. Jeg prøver å børste bort det verste av smulene. Tenker at vi i morgen må få begynt på rommet til minstejenta slik at jeg kan få sovet i min egen seng. Jeg lukker øynene, men skjærer fort grimaser og får frysninger nedover ryggen; Ane skjærer tenner… Jeg stikker hånda inn under puta og håper øreproppene mine ligger der fremdeles. Det gjør de. Jeg stapper en inn i hver øre. Jeg sovner.

Kort tid etter våkner jeg- det dingler en hånd rett i ansiktet på meg. Ane ligger helt på kanten og ruller snart ut av senga si og ned på meg. Jeg setter meg opp og prøver å skuffe henne lengre inn mot veggen. Hun smatter og mumler fornøyd. Vakre prinsessen min… Jeg sovner igjen med et smil.

Etter en stund våkner jeg av en ukjent tyngde over beina. Jeg setter meg opp. Dyna til Ane har falt ned, hun har ikke dyne. Jeg kjenner på henne – så kald stakkar. Har krøpet godt sammen for å holde varmen. Jeg breier dyna godt over henne og gir henne et kyss på panna- hun er så herlig! Jeg sovner.

Våkner igjen. Føttene til Ane stikker ut av senga og ligger ned på meg. Hun har klart å snurre seg rundt så hun ligger på tverts i senga. For en urolig sover hun er! Jeg reiser meg opp og snur henne på plass. Hun protesterer litt, skjærer tenner, men roer seg fort. Jeg pakker meg godt under dyna mi igjen og sovner fort.

Så våkner jeg igjen. Det er ¨morgen¨. Mannen min står over meg og sier at minstejenta er våken. Jeg har lovet ham at han skal få sove på morgenen siden han har styrt med minstejenta hele natta. Jeg står opp og finner dem på badet. Minstejenta blir raskt rastløs og sulten når hun ser meg. Det er så godt å endelig få holde henne, klemme henne og lukte henne! Vi går ned og hun får melken sin med en gang. Hun koser seg lenge.

Deretter får hun most banan og vi leker.

Noen timer seinere våkner femåringen og jeg spør henne om hvordan hun har sovet. ¨Godt¨, sier hun. ¨Men jeg ville at du skulle sove inne hos meg ¨, legger hun til. ¨Jeg har sovet hos deg¨, sier jeg og smiler. ¨Å¨, svarer hun ¨kan jeg få appelsinjuice nå?¨.

Det er deilig å være mamma ❤

IMG_4519

~ anette ~

Alve-hagen

Her en dag var vi på Extra-leker og der hadde de My Fairy Garden alvehage. Det er en minhage som barnet kan ha inne- et kit til å lage sin egen alvehage, det inneholder alt en trenger utenom plantejord. Utrolig søtt! Så jeg bare måtte kjøpe en til femåringen vår, Ane. Hun ble kjempeglad for den og storkoste seg med å sette opp alve-hagen. Jeg var med og hjalp henne litt:

Først setter en opp hagen slik en vil ha den, deretter sår en gressfrø som en får med ifra butikken. Helt til slutt strør en på ¨alvestrø¨ (stjerneglitter). Så er det bare å vente at gresset skal begynne å gro. Imens en venter kan en jo alltids leke med hagen sin.

Når gresset begynner å gro må en stelle hagen ved å klippe gresset med en saks. Det fulgte også med et lite skjell som en skal fylle med vann og plassere i hagen – det blir en dam. Denne må holdes ren. Det står at alvene er avhengig av vann og at det derfor er viktig at barnet rengjør og fyller på vann regelmessig. Dette oppmuntrer barnet til å stelle og se til hagen sin regelmessig, slik som en må med en ordinær hage. Så jeg vil si det burde bli et lærerikt prosjekt for femåringen også.

Hvordan en vil sette opp og dyrke alve-hagen sin er det bare kreativiteten som setter en stopper for. En kan fint plante andre små vekster å i tillegg til gresset, eller i stedet for gress dersom en ønsker det.

Her er det ferdige resultatet av Ane sin alve-hage, hun ville ha det likt som på bildet av boksen så vi fikk ikke vært så kreative vi da 🙂

IMG_4567

Nå blir det spennende å se hvordan gresset vil vokse (om det nå vokser).

~ anette ~

Lille Yoga

Yoga har vært en del av livet mitt de siste ti årene. Da tvillingjentene våre var rundt et år (det vil si for 11 år siden) fikk jeg en fin liten bok; ¨Lille yoga¨, i posten. Jeg husker ikke om jeg fikk den som abonnent i godboken eller om jeg bestilte den. Den har vært til stor glede for alle de tre største jentene våre. Minstejenta Oda er fremdeles litt liten til å prøve seg på yogaen, men følger nysgjerrig med.

IMG_4508

I boka er det enkle illustrasjoner i form av tegninger. Det er kun få øvelser å forholde seg til, og alle øvelsene er knyttet opp mot et dyr. Vi har hatt det veldig moro med imitasjon av både dyrebevegelser og dyrelyder inspirert av denne boka.

IMG_5029

Nå er det femåringen vår, Ane, som bruker boka hos oss. Hun syns det var veldig kjekt da vi skulle ta bilder av yogaøvelsene. Det dukker fort opp noen favoritter fra boka. Ane elsker å være en katt:

IMG_4509

Hun liker å sove som musa:

IMG_4503

Eller hoppe som en frosk:

IMG_4510

Etter at vi har gått gjennom øvelsene, gjerne to ganger, så prøver vi å hvile og fokusere på pusten. Ikke lett for en femåring så det er selvfølgelig ingen press, om hun bare klarer å ligge stille i noen sekunder er det bra.

IMG_4500

~ anette ~

Maksimal overtenking

Vi ankom Ikea rett ved åpningstid igår, kl 10. Jeg måtte som alltid tisse før vi skulle begynne på runden. Da jeg kom inn på dametoalettet møtte jeg toalettbåser De startet rett fremfor meg og fortsatte i en rekke på fem-seks bortover mot venstre.

Jeg gikk mot første døra, men så stoppet jeg og tenkte: ¨Her har jeg mulighet til å få gå på et ubrukt nyvasket offentlig toalett for en gangs skyld.¨ (Jeg føler meg alltid så uren etter besøk på offentlige toaletter. Men idag hadde jeg mulighet til å slippe den følelsen.) ¨Hvis noen allerede har gått på do har de definitivt brukt den første båsen¨, tenkte jeg.  Jeg gikk derfor mot bås nummer to, og  skulle til å åpne den da jeg ombestemte meg igjen. ¨De fleste ville vel faktisk ha tenkt at den første båsen ble mest brukt og dermed velge bås nummer to¨, kom jeg på. Jeg gikk mot bås nummer tre. Men så kom jeg på at hvis flertallet er som meg (noe som de forresten sikkert ikke er etter dette innlegget å dømme), så vil de tenke at de  fleste vil tenke at de fleste går i bås nummer en, og at de som tenker dette vil gå i bås nummer to, derfor velger de bås nummer tre….

Og derfor valgte jeg bås nummer fire, så klart.

IMG_20170622_082931

Overtenker du noen gang?

~ anette ~

Søvntoget – la pappa få søvnansvaret

Vi var hos helsesøsteren på seksmånederskontroll med minstejenta vår, Oda. Der tok vi opp hvor problematisk leggetiden var med Oda. Helsesøsteren forklarte med så fine metaforer at vi måtte følge med når søvntoget kom til henne. Dette har gått helt til hodet på min mann. Hver gang datteren vår gnir seg i øynene begynner han å kjase og mase om at nå står søvntoget klar på stasjonen og Oda må komme seg på toget før det drar uten henne. Er vi ute blant folk ser de bare rart på ham når han prater om dette toget.

Men i grunnen er det veldig fint, for han er så engasjert i søvnen hennes nå. Årsaken er at det er han som legger henne om kvelden. Han vet at dersom hun ikke sover nok på dagen (kommer seg på søvntoget når det ankommer stasjonen) så sliter han med å legge henne på kvelden.

Oda har alltid nektet å ta tytt, så hun brukte meg som tytt når hun skulle hvile seg og sove, og det gjorde hun ganske lenge. Da Oda var 6-7 måneder orket jeg ikke mer. Hun hang på meg hele tiden! Vi fikk råd om at faren burde ta ansvar for leggingen. Dette hadde jeg ingen tro på. Men der tok jeg feil gitt! De første gangene han la Oda ble det en del protester fra henne, det tok litt tid. Men nå fungerer det så bra! Det beste av alt er at det er han som må roe henne på natten om hun våkner også (ser hun meg så vil hun ha melk). Dette har ført til at hun somregel sover gjennom hele natten, for det er nok ikke like spennende med han som med meg – det er jo jeg som har melken… Oda har i tillegg blitt lettere for meg å få til å sove på dagtid, og hun sover alene. Det gjorde hun ikke tidligere…. Jeg tror det er på grunn av de gode søvnrutinene hun har nå.

Så et veldig enkelt og utrolig effektivt råd til frustrerte mødre der ute som sliter med evigvarende amming nattestid og babyer som ikke sover uten pupp eller vugging; la far få ansvaret for leggingen. Det er utrolig effektivt.

Min mann har forresten ingen problemer med søvnen:

~ anette ~

Mine 27 grå hårstrå

Dagen etter min siste fødsel oppdaget mannen min ett grått hår på hodet mitt. Jeg nappet det ut. Dagen etter det igjen, hadde jeg tre grå hår på hodet mitt, jeg nappet dem ut også. Dette førte til ni grå hår….

Så sa onkelen min at dersom mannen min virkelig var glad i meg så hadde han ikke oppdaget det grå håret mitt til å begynne med.

Det er altså mannen min sin feil at jeg idag har endt opp med 27 grå hår på hodet mitt.

IMG_4275

~ anette ~

 

Yogautfordringer på Instagram

På instagram florerer det av ulike yogautfordringer. Noen kan gjerne bli provosert av mer eller mindre godt kledde kropper i ulike crazy poseringer. Men egentlig handler utfordringene om helt andre ting enn kropp og show off av egne acrobatiske evner. Mange av disse utfordringene er dessuten utrolig inspirerende! De inspirerer oss til å være mer til stede, oppmerksomme, verdsette kroppen vår og å utfordre oss selv. Gjennom yogautfordringer på instagram skaper en et fellesskap der alle som ønsker er velkommen til å delta.

Yogautfordringer er for alle. De fleste utfordringer jeg har fulgt med på i smug (eller deltatt på) har asanas for alle nivåer, slik at en kan delta på det nivået en ønsker. Ved å akseptere seg selv og ha et åpent sinn, vil en slik utfordring bidra til noe postitivt for deg. Dessuten er det så utrolig kjekt og se på alle de ulike og unike bildene av ulike asanas som inspirerer en daglig.

IMG_4120

Mange yogautfordringer har i tillegg et tema, en sak eller en organisasjon som en ønsker å sette fokus på. Det kan være tema som går på personlig utvikling og balanse i hverdagen, som vil hjelpe til selvinsikt og selvutvikling. Da handler det gjerne om tålmodighet, akseptering, tillit og å ha et åpent sinn. Det kan også være større tema som diskriminering. Som da gjerne vil sette fokus på inkludering, medmenneskelighet, vennlighet og toleranse overfor hverandre.

Yogafilosofien kan være et godt kompass å ha i livet generelt. Prinsipper i yoga bygger på omtanke for hverandre, dyr og naturen. Det er en inkluderende filosofi, som vil gi deg en indre ro og tilfredshet. Med en følelse av tilfredshet er det lettere å tolerere andre mennesker som de er uten å dømme og vurdere.

IMG_4255

For meg gir yogautfordringer økt selvinsikt. Jeg føler jeg blir et menneske med mer aksept for andres verdier, meninger og holdninger fordi jeg er så trygg på mine egne holdninger og verdier.

En artig tilleggsgevinst av yogautfordringer er at mannen min og jeg oppsøker flott natur for å ta bilder. Dette kan være både morsomt og utfordrende. Men det er noe kjekt vi gjør sammen. Han er fotograf (en dyktig en i mine øyne), og elsker å ta bilder. Jeg elsker natur og yoga – sammen er de utrolig forenelige… Hvis jeg i tillegg kan få med meg alle eller noen av barna blir det alltid enda kjekkere. Noen ganger tar vi bilder på søndagsturene, det utvikler seg fort til lek og morro. Vi inspirerer hverandre og tester ut ulike asanas på ulike steder og i ulike settinger. Det er en kjempemorro og kreativ aktivitet sammen med barna.

IMG_3999

~ anette ~

Nattevåk til besvær

Vår minste datter på åtte måneder elsker å starte dagen mellom klokka tre og fem på natta. Da er det full party fra sprinkelsenga som er plassert så fint ved siden av vår seng. Hun står og gliser til oss og en kan se at hun bare ikke kan vente lengre på alle gledene dagen hennes skal gi henne.

Det er herlig å våkne til det fantasiske gliset hennes, men jammen blir en trett, forvirra og glemsken i dagliglivet av lite søvn! En går rundt med det som føles som bomullsdotter i hodet, en har kjøkkenbenken full av post-it lapper over ting en ikke må glemme, og en har sjelden tid og ork til å opprettholde sine sosiale relasjoner.

Jeg begynte i jobb igjen i går. Første vakt etter mammaperm, og jeg var ikke forberedt. Jeg grabbet med meg det jeg trenger mest og føk av gårde i en fei. Jeg er sykepleier og er avhengig av gode sko når jeg skal gå fort (eller småløpe) gjennom gangene der jeg jobber. Jeg kom på jobb, spent på om klærne på jobben passet etter graviditeten. Jeg klarte å åle rumpa mi inn i buksa og pustet lettet ut. Så dro jeg frem skoene mine fra bagen, skoene som jeg har hatt hjemme og vasket. Jeg tar på meg den venstre. Den sitter godt, litt stor da jeg på grunn av graviditeten sist jeg brukte dem var så full av vann i kroppen at de ble for små, og særdeles utvidet. Så skulle jeg ta på den høyre. Men jeg kom ikke oppi! Jeg undersøkte skoen, tok ut sålen, forstod ingenting. Så sier en dame som sto i garderoben med meg at den ser mindre ut enn den andre. Og jammen var den det! Det var min datter på 12 år sin høyre sko, vi har like, hun vokste ut av sine da hun var ti år. Jeg hadde nok tenkt å ta vare på dem til noen av de yngre søstrene, og så har de blitt blandet med mine… Det verste er at jeg ikke aner hvor min andre høyre sko er, og hennes venstre sko. No idea!

Jeg måtte iallfall tråkke ned hælen på den skoen som var for liten. Det så litt shabby og rart ut, så jeg prøvdre å halte, og rett og slett late som om jeg var skadet og at det var derfor jeg gikk slik med skoen på høyre foten.

Jeg tror jeg rodde det i land med den manøvren.

IMG_4161

Jeg får bare håpe på bedre lykke neste vakt.

 

~ anette ~