“Mamma. Jeg tror ikke noen kommer til å le av at du har stor rumpe altså.”

En gang da mine to eldste døtre var i femårsalderen, skulle vi gå og bade i en svømmehall. Det var i mars en gang så det var en stund siden vi hadde hatt på oss badetøyet. Vi måtte prøve det for å se at det faktisk passet. Jeg ville prøve mitt også. Selv om jeg er utvokst for lenge siden kan en aldri vite om det er visse kroppsdeler som fremdeles har fortsatt å vokse, godt gjemt under store klær under en lang vinter.

Jentene mine stod på badet da jeg kom inn i badetøyet og så meg i speilet. Hun ene står bak meg, og jeg kan i retrospekt ane at hun står og måler meg opp ned der bak for det neste som skjer er at hun sier: “Mamma. Jeg tror ikke noen kommer til å le av at du har stor rumpe altså. ” Jeg snur meg rundt med et uttrykk som nok er nokså iltert. For det uskyldige smilet på min femåring som var ment å berolige meg stivner litt. Det jeg helst ville si var: “Mener du at jeg har stor rumpe!?!” Og jeg hadde ikke lenger mye lyst å ta dem med på bading…

IMG_4130

Men for en gangs skyld klarte jeg å sette min egen usikkerhet til side, smile tilbake til henne og si: “Om de vil se og le av rumpa mi så må de bare det. Jeg liker rumpa mi jeg. Og tenk at dere har vært inni denne magen her. Begge to! Utrolig, ikke sant?” Jeg dro litt i den ekstra “huden” på magen og smilte til dem.

Jeg innså der og da at jeg ikke ville føre videre et kroppspress til mine døtre. Jeg ville vise dem at min uperfekte kropp var perfekt allikevel. At jeg faktisk var stolt av kroppen min. Stolt over det min kropp hadde utrettet og kunne klare. At min kropp var fantastisk! Og at de aldri skulle være i tvil om at deres kropper også var helt perfekte, fantastiske og enestående.

IMG_3615

Vis respekt for kroppen din, den er utrolig!

IMG_9321

~ anette ~

Mindfulness ~ oppmerksomt nærvær

Mindfulness handler om oppmerksomt nærvær. Det er en tilstand av tilstedeværelse der oppmerksomheten er rettet mot her og nå. Ved mindfulness skal oppmerksomheten være rettet mot det en holder på med og hvor en er. En skal prøve å ikke la seg forstyrre eller bli overveldet av det som foregår rundt en. Derfor kan mindfulness hjelpe deg til bedre konsentrasjon, motvirke anspenthet, samt være til hjelp ved stress og i stressede situasjoner. Mindfulness kan også være et verktøy en kan bruke ved angstlidelser.

Når du fører sansene, tankene, følelsene dine og din oppmerksomhet mot det du opplever akkurat nå, praktiserer du mindfulness. Det vil bli lettere å være mindful dersom du trener på det daglig. Dette er fordi mindfulness kan danne nye synapser i hjernen din som kan gjøre ditt oppmerksomme nærvær mer integrert og naturlig tilstedet i hverdagen.

Alle har en oppmerksomhet og kan trene seg opp til å rette oppmerksomheten mot det en ønsker. Vil en bli mer mindful kan en gjennom enkle øvelser trene seg opp til å rette oppmerksomheten mot det en holder på med.

Oppmerksomheten er tilstedet hele tiden hos alle. En må bli bevisst hva en retter den mot. Dersom du leser i en bok og det ringer på døra, kan du for eksempel puste dypt inn før du endrer din oppmerksomhet mot døra og hvem som ringte på, i stedet for bare å skynde deg til døra uten å være bevisst at oppmerksomheten din ble rettet mot noe annet enn det du faktisk holdt på med. Du vil da gjøre deg selv mer bevisst hvordan du bruker din oppmerksomhet, hva du retter den mot, og hvor fort du påvirkes av ytre hendelser til å endre oppmerksomheten din.

For å bli mer mindful i løpet av hverdagen kan du prøve dette:

~ Velg å bruke tid på din oppmerksomhet. Hvis du vil bli mer mindful må du først og fremst velge å bruke litt tid på å fokusere på det.

~ Observer det som skjer akkurat nå- det er det du vil ha din oppmerksomhet rettet mot. Det er uavhengig av hvilke følelser du måtte ha, eller hva som foregår rundt deg. Observer følelsene og omgivelsene dine, men legg det så ifra deg. Ikke la det kverne videre. Ditt fokus skal være her og nå.

~ Når du merker at tankene dine begynner å vandre så forsøk å dra din oppmerksomhet tilbake til det som skjer her og nå. Observer hva som skjer.

Igjen og igjen må du gjøre dette.

~ Ikke døm deg selv dersom tankene dine vandrer av seg selv og du ikke klarer å være mindfull mer enn en kort periode om gangen. Øv deg heller på å observere at tankene dine vandrer slik at du etterhvert lettere kan gjenkjenne når det skjer.

~ ~ ~ ~ ~ ~  ~ ~ ~ ~ ~ ~  ~ ~ ~ ~ ~ ~  ~ ~ ~ ~ ~ ~  ~ ~ ~ ~ ~ ~  ~ ~ ~ ~ ~ ~  ~ ~ ~ ~ ~ ~

En øvelse jeg syns er veldig god i flere situasjoner er en pusteøvelse. Jeg bruker den dersom jeg kjenner utålmodighet i forhold til barna, dersom jeg er nervøs eller urolig og dersom jeg kjenner at jeg begynner å bli sint:

Jeg puster inn imens jeg sier inni meg: “jeg er”, og når jeg puster ut sier jeg inni meg: “rolig”.  En kan også bruke andre mantra, det er fokuset på pusten som er det mest effektive og essensielle her.

Selv om disse øvelsene kan virke veldig enkle, kan det allikevel være en stor utfordring å mestre det. Cluet er å prøve å implementere det så godt du kan i hverdagen din for best effekt. Og jeg kan love deg effekt dersom du går inn for det!

Lykke til da! 🙏🏻

IMG_4118

 

Selvrensende!?!

Jeg og min mann var på Ikea for to år siden. Vi satte sammen vårt nye kjøkken som skulle bli perfekt. Det skulle bli dobbelt så stort som det vi hadde, med innebygde hvitevarer. Det skulle bli så flott! Og vi var så enige om hvilket kjøkken vi ville ha.

Vi stod og forgudet den nydelige utstillingen av akkurat vårt kjøkken da et mye yngre par kom inn i utstillingskjøkkenet. Hun så på mannen og sa: “Vi skal iallfall ikke ha dette, det er jo så gammeldags stil!”.  Jeg og mannen min så på hverandre, litt paff. Likevel så jeg i øynene hans at vi ikke brydde oss, vi ville ha dette kjøkkenet! Det var nydelig og passet så godt inn i stilen til vårt hus.

Vi er veldig enige, mannen min og jeg. Og vi er nokså avbalanserte.

IMG_4097

Vi måtte velge ut vår nye innebygde komfyr. Mannen min så på meg og ytret at det kunne være lurt med en selvrensende komfyr, for bare noen hundrelapper ekstra. Jeg så på ham. Fornærmet. Plutselig var han den tåpeligste mann på jord. Jeg sa at det jo var jeg som lager mat og vasker på kjøkkenet. Kjøkkenet er jo praktisk talt mitt område i huset! Jeg kunne uten noen som helst problemer vaske komfyren min selv. Jeg tror jeg faktisk himlet med øynene som om jeg plutselig var blitt fjorten år igjen.

Han ble sur, for han visste hvordan vår daværende komfyr så ut… Jeg ble sint da han våget å påpeke det. Det var jo noe helt annet. Det ble helt annerledes når vi fikk ny.

Plutselig hadde han ingenting han skulle ha sagt lenger. Jeg var sur og fornærmet. Og han så det. Han så at grensen er nådd. Så vi reiste hjem med en komfyr som ikke var selvrensende. Jeg skulle holde den ren.

Idag lukter det svidd hver gang vi bruker komfyren. Det ulmer røyk ut av den når en åpner den. Røyk som setter brannvarslerne i gang med å pipe. Vi må løpe rundt med et kjøkkenhåndkle og vifte bort røyken fra den ene brannvarsleren etter den andre. En kan ane naboene bak gardinene sine når vi atter en gang må sette opp døra, og de hører den gjennomtrengende, gjenkjennende pipingen fra brannvarslerne våre helt inn til seg. Møter en blikket til noen på gata idet en åpner døra, helt rød i ansiktet og med pipingen avslørende i ryggen, smiler en bare og unnskylder barna som har brent noe på kjøkkenet…

Mannen går rundt og gliser etter at alt er over for han vet at han hadde rett, og han elsker det. Han vet også at jeg uansett aldri kan be han om å vaske den fordømte komfyren.

IMG_4099

~ anette ~

Upside down is more fun

IMG_3676

Vi har alle godt av utfordringer og mål i treningen. Ett av mine mål når det kommer til yogapraksisen er for tiden håndstående. Det er jo så gøy å kunne!

Etter at jeg fikk mitt siste barn har dette vært en utfordring. Tidligere var dette noe jeg var trygg på. Men  min siste graviditet og fødsel, som begge var de tøffeste av alle, gjorde meg så redd og skeptisk til fysiske skader og smerter. Jeg klarer ikke gutse og være trygg på meg selv like lett som før. Det er rart hvordan enkelte tilstander og hendelser kan ha så stor innvirkning på en.

Dette må jobbes med. For tiden føles veien veldig lang. Jeg er heldig og har god hjelp i de to største jentene mine på tolv år. De mestrer håndstående kjempegodt nå, og det er så inspirerende å se på dem! I tillegg er de utrolig oppmuntrende til meg. De pusher meg på dette nesten hver dag.

Det beste er at håndstående er noe alle kan klare! Husk bare å være tålmodig dersom du kjenner at kroppen eller sinnet ditt trenger litt tid.

IMG_3679

Takk jenter 🙏🏻

Yoga og balanse

Å ha en god balanse i kroppen og i livet er viktig for god og sunn helse.

Yoga styrker fysisk balanse og kjernemuskulatur- noe som kan være skadeforebyggende. Det å ha god kjernemuskulatur og balanse kan også være prestasjonsfremmende i flere idrettsformer.

Også i livet er det viktig å opprettholde en balanse. Balanse mellom arbeid og fritid, aktivitet og hvile, og balanse i kostholdet.

Eventuell ubalanse kan føre til  stress, utmattelse, uro og irritabilitet. Det kan derfor være lurt å være oppmerksom på kroppens utrykk for ubalanse.

Vi er alle ulike. Så du må observere og lytte til din egen kropp. På hvilke signaler den gir. Det kan være du ofte er gretten, sur, trett eller uopplagt. Dersom det ikke er en medisinsk grunn for dette kan det da være tegn på ubalanse i livet ditt.

Prøv å se inn i deg selv- lukk øynene og føl. Har du gitt kroppen din det den trenger? Slik burde vi sjekke innom oss selv daglig.

Yoga kan hjelpe deg å gjøre dette med å gi deg økt bevissthet, forståelse og innsikt i kroppens og sinnets ubalanse. Du kan få en større forståelse i hva som må til for å gjenopprette balanse. Har du god fysisk og mental balanse vil det gjøre mestring av en stressende hverdag lettere.

IMG_4024

~ namaste ~

Yoga i Hagen

IMG_3757

Idag er så nydelig vær!

Jeg tar med barna ut i hagen på litt yoga. Det blir noen solhilsener før barna tar over styringen med sine favorittposer.

En føler seg så fri ute!

Vi setter oss en stund i halvlotus og lytter. Fugler, fluer, rasling i hekken, biler, mennesker som prater ute på gata…

Så er det å stenge alt ute. Gi all fokus til egen kropp og pust. La verden fare forbi, rotere i sin egen fart. Forbi hvor vi er,  i vår lille hage. I hver vår kropp. I hver vår indre ro og velbehag.

For bare en liten stund kan vi føle oss i ett med naturen. Sammenkoblet med alt, men fremdeles bare være akkurat her.

IMG_3784.JPG

~ namaste ~

Kaffekos på badet

Morgenene for oss er veldig travle.

Minstejenta vår vekker oss i femtiden. Vi tar henne oppi senga vår og prøver desperat å unngå det uunngåelige – det å faktisk stå opp. Etter ti minutter må vi likevel innse at slaget er tapt.

Jeg står opp og prøver å finne veien ned til kaffemaskinen. Hvor vellykket kaffiens smak blir avhenger av søvnen. Å telle opp tre skjeer kaffe er ikke lenger en opplagt enkelhet for meg på morgenen.

Mannen står imens opp med frøken morgenfugl.

Deretter møtes vi på badet. Jeg bringer opp hver sin kopp nytraktet kaffe. Så kan jeg slurpe i meg kaffe imens jeg steller og leker med minstejenta på badet. Mannen dusjer samtidig i sin herlige kropp. Han tar seg gjerne en slurk kaffe i adams drakt etter dusjen. Samtidig får vi pratet ut om den mer eller mindre turbulente natta vi atter har delt.

Det er en veldig fin rutine som jeg har begynt å like mer og mer.

Det er virkelig kaffekos på badet.

IMG_3853.JPG

~ anette ~

Tilstedeværelse med barna

Hvert barn trenger å bli sett og erkjent for den de er. Den beste måten å gi barnet dette på er for oss å bruke tid sammen, på barnets premisser.

Tilstedeværelse er viktig. Det å kunne legge bort plikter og fristelser som kan stå i veien. Dedikere hele sin oppmerksomhet til barnet, om enn bare for en liten periode i løpet av dagen.

IMG_3782

Fristelsene er mange. Det er alltid husarbeid, skittentøy, trening eller sosiale medier som står på vent.

Men det er så deilig å gi seg selv lov til å oppleve frihet sammen med barna. Friheten som ligger i det å være tilstede her og nå. Oppleve ting sammen. Føle, høre, lukte, kjenne og smake. Nå. Sammen.

IMG_3401

Det er utrolig spennende og fascinerende å se hvordan hvert enkelt barn utvikler sin egen personlighet. Hvilke holdninger og meninger som trer frem etter hvert som de vokser til. Hva som opptar dem i hverdagen. Hva de interesserer seg for.

Jeg nyter hvert minutt…

~ anette ~

 

 

 

“Zen mode” og en uoverkommelig morgen

Zen mode….

En våkner trett og uopplagt. Håret stritter imot alt som kunne sett bra ut. En har digre poser under øynene og lurer på om en har glemt å fjerne sminken kvelden før på grunn av de mørke skyggene under dem.  Følelsen av “voksen ungdommelighet” som en innbiller seg at en fremdeles kan få lov å håpe på at en ser ut som, er helt borte når en ser seg i speilet nå.

Samme dag er selvfølgelig barna sure og gretne og verken ønsker å stå opp eller gå på skole eller i barnehagen. Tvillingene på tolv år har visst “glemt” å sette på alarmen på iPhonen sin. De har dermed forsovet seg, men ser ut til at de har all verdens tid likevel!

Femåringen vil gjerne være syk.

Minstejenta på sju måneder har vært våken siden klokken fem – hun er klar for å sove igjen, og viser det… Mannen er mest opptatt av hva som står på United.no og stressa han også, fordi Zlatan er skadet…yeez!

På kjøkkenet står oppvasken fra dagen i forveien fordi vi tenkte at vi jo selvfølgelig skulle være opplagt til å ta den på morgenen – hvordan kunne vi vite at vi skulle få en av disse morgenene? Igjen…?!?

Kjøleskapet mangler melk. Vi har en brødskive for lite i skuffa. Og hvem har førsteretten på den siste gullsalamien da?

Ingen avgjørelser og valg blir rett, en aner furting og misnøye  i øyekroken…

Når en endelig, etter altfor mye om og men, er på vei ut døra, kjenner en den mistenkelige stanken av at minstejenta har en overraskelse i bleia. Da ja. Da kan “zen mode” bare ryke og reise. Da er det bare å innse at akkurat idag er en av de dagene da universet virkelig ønsker at en skal kjenne følelsen av uoverkommelighet.

Det eneste en kan håpe på er at når en smeller døra igjen på vei ut så forblir uoverkommeligheten igjen der hjemme….

IMG_3664

Yoga med småbarn

Å ta med de minste på noen yogaøvelser på stuegulvet kan være kjempekjekt, men også utfordrende. Det er ikke alltid lett å få en femåring til å følge et fast opplegg så det kan være lurt å justere ens egne forventninger.

I vårt tilfelle blir det ofte mye latter og fjas. Jeg tenker at det er helt greit. Lek er viktig for både store og små. Jeg prøver så godt jeg kan å veilede uten å bestemme. Alt trenger ikke være perfekt.

For meg har det vært en stor lærdom i å lære meg å tenke slik generelt i hverdagen. Å gi slipp på forventinger og holdninger til hvordan ting bør være. Til hvordan en ønsker at de skal være. Gjerne er det best å la de rundt seg få være med å påvirke i større grad.

Det er så kjekt å se hvilke tolkninger vår femåring har av ulike yogaøvelser. Yogaøvelser som downward dog, treepose og warrior gir barnet stort rom for fantasi og tolkning. Samtidig får barnet brukt kroppen. Det er en fantastisk bevegelighets- og koordinasjonstrening for barnet!

I tillegg mener jeg barna blir mer bevisst sitt eget fokus. Noe som kan være flotte mestringsstrategier på flere områder seinere i livet. Det å kunne ta med seg fokuset på pust og tilstedeværelse i en mer og mer stressende livsstil tror jeg kan komme dem godt med.

IMG_3609

~ namaste ~