Yogautfordringer på Instagram

På instagram florerer det av ulike yogautfordringer. Noen kan gjerne bli provosert av mer eller mindre godt kledde kropper i ulike crazy poseringer. Men egentlig handler utfordringene om helt andre ting enn kropp og show off av egne acrobatiske evner. Mange av disse utfordringene er dessuten utrolig inspirerende! De inspirerer oss til å være mer til stede, oppmerksomme, verdsette kroppen vår og å utfordre oss selv. Gjennom yogautfordringer på instagram skaper en et fellesskap der alle som ønsker er velkommen til å delta.

Yogautfordringer er for alle. De fleste utfordringer jeg har fulgt med på i smug (eller deltatt på) har asanas for alle nivåer, slik at en kan delta på det nivået en ønsker. Ved å akseptere seg selv og ha et åpent sinn, vil en slik utfordring bidra til noe postitivt for deg. Dessuten er det så utrolig kjekt og se på alle de ulike og unike bildene av ulike asanas som inspirerer en daglig.

IMG_4120

Mange yogautfordringer har i tillegg et tema, en sak eller en organisasjon som en ønsker å sette fokus på. Det kan være tema som går på personlig utvikling og balanse i hverdagen, som vil hjelpe til selvinsikt og selvutvikling. Da handler det gjerne om tålmodighet, akseptering, tillit og å ha et åpent sinn. Det kan også være større tema som diskriminering. Som da gjerne vil sette fokus på inkludering, medmenneskelighet, vennlighet og toleranse overfor hverandre.

Yogafilosofien kan være et godt kompass å ha i livet generelt. Prinsipper i yoga bygger på omtanke for hverandre, dyr og naturen. Det er en inkluderende filosofi, som vil gi deg en indre ro og tilfredshet. Med en følelse av tilfredshet er det lettere å tolerere andre mennesker som de er uten å dømme og vurdere.

IMG_4255

For meg gir yogautfordringer økt selvinsikt. Jeg føler jeg blir et menneske med mer aksept for andres verdier, meninger og holdninger fordi jeg er så trygg på mine egne holdninger og verdier.

En artig tilleggsgevinst av yogautfordringer er at mannen min og jeg oppsøker flott natur for å ta bilder. Dette kan være både morsomt og utfordrende. Men det er noe kjekt vi gjør sammen. Han er fotograf (en dyktig en i mine øyne), og elsker å ta bilder. Jeg elsker natur og yoga – sammen er de utrolig forenelige… Hvis jeg i tillegg kan få med meg alle eller noen av barna blir det alltid enda kjekkere. Noen ganger tar vi bilder på søndagsturene, det utvikler seg fort til lek og morro. Vi inspirerer hverandre og tester ut ulike asanas på ulike steder og i ulike settinger. Det er en kjempemorro og kreativ aktivitet sammen med barna.

IMG_3999

~ anette ~

Nattevåk til besvær

Vår minste datter på åtte måneder elsker å starte dagen mellom klokka tre og fem på natta. Da er det full party fra sprinkelsenga som er plassert så fint ved siden av vår seng. Hun står og gliser til oss og en kan se at hun bare ikke kan vente lengre på alle gledene dagen hennes skal gi henne.

Det er herlig å våkne til det fantasiske gliset hennes, men jammen blir en trett, forvirra og glemsken i dagliglivet av lite søvn! En går rundt med det som føles som bomullsdotter i hodet, en har kjøkkenbenken full av post-it lapper over ting en ikke må glemme, og en har sjelden tid og ork til å opprettholde sine sosiale relasjoner.

Jeg begynte i jobb igjen i går. Første vakt etter mammaperm, og jeg var ikke forberedt. Jeg grabbet med meg det jeg trenger mest og føk av gårde i en fei. Jeg er sykepleier og er avhengig av gode sko når jeg skal gå fort (eller småløpe) gjennom gangene der jeg jobber. Jeg kom på jobb, spent på om klærne på jobben passet etter graviditeten. Jeg klarte å åle rumpa mi inn i buksa og pustet lettet ut. Så dro jeg frem skoene mine fra bagen, skoene som jeg har hatt hjemme og vasket. Jeg tar på meg den venstre. Den sitter godt, litt stor da jeg på grunn av graviditeten sist jeg brukte dem var så full av vann i kroppen at de ble for små, og særdeles utvidet. Så skulle jeg ta på den høyre. Men jeg kom ikke oppi! Jeg undersøkte skoen, tok ut sålen, forstod ingenting. Så sier en dame som sto i garderoben med meg at den ser mindre ut enn den andre. Og jammen var den det! Det var min datter på 12 år sin høyre sko, vi har like, hun vokste ut av sine da hun var ti år. Jeg hadde nok tenkt å ta vare på dem til noen av de yngre søstrene, og så har de blitt blandet med mine… Det verste er at jeg ikke aner hvor min andre høyre sko er, og hennes venstre sko. No idea!

Jeg måtte iallfall tråkke ned hælen på den skoen som var for liten. Det så litt shabby og rart ut, så jeg prøvdre å halte, og rett og slett late som om jeg var skadet og at det var derfor jeg gikk slik med skoen på høyre foten.

Jeg tror jeg rodde det i land med den manøvren.

IMG_4161

Jeg får bare håpe på bedre lykke neste vakt.

 

~ anette ~

 

Pølse-trøbbel

Jeg elsker “kjøttfri mandag”. Det er sunt for kroppen, miljøet og det norske landbruket. Jeg er ikke i mot kjøtt, jeg mener det er bra for oss i passelige mengder. Men jeg syns bare at grønn mat er så utrolig godt, at kjøttet ofte må vike til fordel for det da.

Her en “kjøttfri mandag” hjemme hos oss hadde jeg laget en linsegryte som er fantastisk god. (Men jammen får den magen til å boble!). De to eldste jentene på tolv år hadde med seg hjem et par venninner fra skolen og vi kom i snakk om kjøttmat kontra vegetarmat. Hun ene jenta ønsket gjerne å bli vegetarianer. Hun lurte på om en i så fall kunne spise kjøttdeig… Jeg fikk store øyne og måtte forklare at kjøttdeig bare er most kjøtt – og det som verre er. Så gikk vi i gjennom samme spørsmålet når det gjaldt salami, servelat, kyllingprodukter, fiskeprodukter og til slutt pølser. Da vi kom til pølser tenkte jeg at jeg nå en gang for alle måtte lære dem dette så jeg googlet innholdet i pølser og gikk igjennom dette med dem, detaljert… Og ja, kanskje jeg brukte litt vel mange adjektiver når vi gikk igjennom prosessen med å lage pølser, for når vi var ferdige med den praten, ville iallfall ingen av dem noen gang spise pølser igjen.

Fremdeles dersom jeg varmer noen pølser til jenta vår på fem år (hun fikk ikke med seg hva vi pratet om, og elsker pølser) og tilbyr tolvåringene pølse, så ser de på dem med avsky og takker pent nei. Det er ikke lenger noe mat som frister dem, de velger faktisk heller linsegryta.

Jeg syns ikke det gjør så mye om mine to tolvåringer har fått en liten misnøye med pølsa, det går seg sikkert til, men jeg må bare beklage til foreldrene av de som var på besøk hos jentene våre den dagen…

IMG_4296

~ anette ~

Ananda Balasana

`Happy baby pose` er ikke en tradisjonell yogapose, men den blir mye brukt i moderne yoga. Posen kan virke veldig morsom, både på grunn av navnet, men også på grunn av øvelsen i seg selv. `Happy baby pose` er en utrolig god hofteåpner, og den strekker i tillegg godt i lysken, skuldre, bryst og den forlenger ryggraden.

For tiden elsker jeg denne posen. jeg tror det har litt å gjøre med at vi har en åtte måneder gammel baby som opp igjennom til stadig har lagt seg nettopp slikt når hun blir lagt på stellematta eller lekematta. Og jeg kan ikke annet enn å tenke at hvor mye mer naturlig kan det vel ikke bli for et menneske enn å ligge slikt når det faller helt naturlig for en liten baby?

Jeg syns posen er utrolig deilig og morsom, og jeg vet at den gjør godt.

  1. Ligg på ryggen, pust ut og bøy knærne opp mot magen
  2. Pust inn og ta tak på utsiden av fotsålen med hendene dine. Åpne knærne slik at lårene føres ned mot siden av kroppen. Knærne skal føres ned mot armhulen. Dersom du har problemer med å ta tak i beina når du ligger slik på magen, kan du bruke et belte rundt fotsålene og dra dem forsiktig ned mot deg med det.
  3. Før beina forsiktig ned mot gulvet. Leggene skal være vinkelrett mot gulvet (fotsålen mot taket) , og anklene rett over knærne. Press forsiktig beina mot hendene dine, samtidig som du presser hendene forsikitg nedover for å få motstand. Hele ryggen skal ha god kontakt med underlaget. Kjenn at korsryggen ligger godt ned mot gulvet.

Oda skulle selvfølgelig ikke ligge slik når vi skulle ta bilder, hun har nettopp startet å krype og sette seg opp i sittende.  Men en finner nok lett bilde ved å google øvelsen.

Nyt den gode strekken og den lekne følelsen!

IMG_3671.JPG

~ namaste ~

Mindful sjokoladespising

Jeg elsker sjokolade. Jeg elsker det så mye at det nesten har blitt en byrde for meg. Drikker jeg et glass Oboy er halve glasset fylt opp med sjokoladepulver. Barna stirrer på glasset mitt med store øyne, og tenker at mammaen aldri blir voksen. Men det er bare så godt!

Jeg leste en gang om at en kunne redusere sjokoladespisingen sin med å aktivt og bevisst bruke alle sansene når en spiste sjokolade. Det handler om å være bevisst at ¨nå spiser jeg sjokolade¨. Først skal en ta innover seg sanseinntrykkene av hvordan sjokoladen ser ut, pakken, hvordan den kjennes å holde i. Hvordan den er delt opp i ruter. Deretter skal en åpne pakken sakte, trekke inn duften av den idet den blir åpnet. En skal kjenne hvordan det føles å knekke av en bit av sjokoladen. Ta innover seg hvordan biten ser ut. Kjenne lukten av den. Når en legger den i munnen skal en kjenne hvordan det føles på tunga, hvordan konsistensen og smaken er. En skal la den smelte sakte, la den bre seg rundt i munnhulen, imens en hele tiden er bevisst på smak, lukt og konsistens. En skal beholde så mye av sjokoladen i munnen så lenge en klarer, og virkelig nyte den…

Jeg fikk ikke lest ferdig alt før min sjokolade var tom…

IMG_3870

~ anette ~

God morgen, lykke!

Klokka er 04.02. Baby Oda begynner å sutre. Hun vil så gjerne ha pupp! Men vi har bestemt oss, nå er det nok. Oda må sove på natten. Hun kan ikke ligge å sutte på meg, bruke meg som tytt natten igjennom. Pappaen prøver å roe henne, utolmodig, han vet det nærmer seg morgen og han er så fordømt trøtt! Hun starter å grine skikkelig, vet hva hun kan oppnå. Han finner fram flaska, stapper den inn i munnen på henne, hun tar en slurk, men oppdager fort hva det er, eller hva det ikke er; mamma sin pupp. Jeg hører at han sukker, jeg blir bekymret. Burde jeg bare ta henne opp i senga, gi henne litt melk? Hun roer seg jo sikkert da? Jeg visker det høyt til pappen, redd for at Oda skal høre meg og innse at mamma sin pupp er under rekkevidde. Han rister bare bestemt på hodet, han har tenkt å vinne denne gang. Oda har definitivt tapt. Jeg hører henne sutre videre, hører at hun begynner å bli lei av å prøve. Det blir stille, hun sovner. Han legger seg godt til rette under dyna igjen, begynner å snorke på et blunk. Jeg blir liggende våken og høre på ham, dunke litt borti ham innimellom. Men til slutt sovner jeg også…Deilig.

Klokka er 04.13. Oda sutrer igjen. Øynene kjennes som sandpapir når jeg prøver å åpne dem. Jeg dunker borti mannen. Han har ikke lyst. Men han må. Hun kan ikke få snusen av puppen min. Han snur henne rundt så hun ligger godt over på venstre side. Hun sutrer litt videre, men sovner…

Klokka er 04.19. Oda griner. “Du må sove nå, det er natt”, hører jeg pappen si til henne. Han sitter allerede på sengekanten og prøver å roe henne. Jeg lurer på om han tror at hun forstår hva han sier. Kanskje hun gjør det? At hun forstår hva han mener… Jeg må google det i morgen. Oda roer seg, og sovner….

Klokka er 04.41. Oda griner. Igjen? “Det må jo være tenner på gang igjen”, hører jeg mannen konstatere hviskende. “Stakkar”, hvisker jeg tilbake. Jeg vil så gjerne bare ta henne oppi senga, la henne sove her inntil meg, det er jo så deilig! Mannen snur Oda godt over på høyre side, hun roer seg fort. Av lydene å dømme virker hun veldig komfortabel nå.

Klokka er 05.21. Oda griner. Mannen må stå opp og gjør seg klar til jobb. “Tror hun er klar for melk”, sier han og overleverer henne rett til meg. Jeg legger henne ned i midten av senga og nå blir hun plutselig utrolig utolmodig. Hun vet hva som kommer. Hun skal få melk! Endelig! Hun suger seg fast og jeg legger henne godt inntil meg slik at hun har god plass til å puste med nesen. Jeg sovner…

Klokka er 05.34. Oda spratler og fryder seg ved siden av meg i senga. Når jeg åpner øynene smiler hele ansiktet hennes mot meg. Hun gnir seg i øynene. Er så trett! Men har ikke tid til å tenke på det nå. Nå vil hun leke og kose seg med meg i senga. Etterpå er det å stå opp og treffe resten av familiemedlemmene. Hun fryder og gleder seg. Lykkelig. Jeg blir varm i hjertet. Vel er jeg sliten, vel føler jeg meg eldre enn jeg er akkurat nå. Men jeg er lykkelig jeg også.

Oda vet etterhver svært godt at hun alltid vinner, til slutt…

IMG_3881

~ anette ~

 

Yoga og ungdom

Våre to eldste døtre elsker yoga. Ofte er det noe vi gjør sammen, men de kan også sette i gang på eget initiativ bare de to. Jeg tror de liker fokuset og roen som yoga gir. Som tenåring og ungdom idag stilles det store krav fra både skole og fritidsaktiviteter. Det kan være en utrolig stressende hverdag for dem. Samtidig har vi som foreldre også krav til dem. Her i huset må iallfall alle som kan bidra…

IMG_3621

Som ungdom gjennomgår en allerede mye bare av å eksistere i sin egen kropp. Jeg er derfor svært bevisst på å observere tegn hos mine to tenåringer på om de sliter med å takle det som foregår i hverdagen deres. De har alltid noe som foregår, om det er skolearbeid, turn, dans, venner, sosiale medier, familie eller andre ting. Ofte kan barn og ungdom være plaget av hodepine, magesmerter, smerter i skuldrene eller andre muskelsmerter dersom de opplever uhåndterlig stress. Da føler jeg at det er viktig å prate med dem og finne ut hva som ‘kverner i toppen.’ Mange ganger kan summen av alle oppgaver og krav være nok til at påkjenning blir for stor. Andre ganger er det stress i forhold til  mer konkrete krav på skolen, fra venner, fritidsaktiviteter eller hjemme. . Hvis de ikke har fått nok søvn, vil det også bidra til at hverdagen vil føles uhåndterlig.

IMG_3640

Jeg er overbevist om at yoga kan være en god hjelp for ungdom til å takle hverdagsstress og forventinger. Yoga gir deg rom til å puste, til å fokusere på her og nå og la alt det andre forsvinne for bare det øyeblikket. Det gir deg tid til deg selv, til å kjenne og lytte til egen kropp, til å gjøre noe godt for din egen kropp, og ikke minst for ditt eget sinn. Yoga vil også gi deg mer energi og bidra til mer flyt, styrke, fleksibilitet og velvære både mentalt og i kroppen.

IMG_3617

Med yoga kan ungdom bli mer bevisst sin egen kropp og sitt eget sinn, slik at en gjerne også lettere oppdager ubalanser. Yoga vil også hjelpe ungdom å takle stressede situasjoner med at det gir dem innsikten i hvordan å bruke sin egen pust til å endre fokus til her og nå.

IMG_3625

~ namaste ~

Snorke-trøbbel

Jeg skal ikke nevne navn, men det er en mann her i huset som har en lei tendens til å snorke. Jeg var klar over det da jeg giftet meg, men jeg var vel så forelsket at jeg ikke var med minne fulle fem, for gift ble vi likevel. Så ja, jeg har måttet leve med dette en stund, og jeg har kjøpt alt en kan kommer over av utstyr som skal redusere eller forhindre snorking. Det er et helt rituale han må gjennom for engang å få lov til å nærme seg senga nattestid stakkar. Sprayer, plaster på nesen og dingser inni nesen, alt har blitt prøvd!

Men jeg kan love dere det at ingenting hjelper på snorkingen til denne mannen her!

En typisk natt foregår slik:

Han kommer og legger seg etter at diverse plaster, dingser og sprayer er plassert på forhåpentligvis rette plass. Jeg har somregel allerede lagt meg og prøver desperat å få sovnet før han er ferdig på badet. Jeg vet det er min eneste mulighet før konserten starter. Men som alltid er det umulig, eller han vekker meg når han kommer inn på soverommet. Egentlig er det jo best å være våken, å ha mulighet til å legge seg godt i armkroken hans, så på den måten føles det helt greit. Vi sier god natt etter litt babling. Jeg minner ham på at han jo godt kan forsøke å puste med nesen (vi har ikke akuratt liten nese noen av oss, skulle tro det var god ventilering gjennom den…), men han påstår at han ikke får nok luft av å puste gjennom nesen. Så da må han selvfølgelig åpne munnen. Han må vel bare det. Og når han åpner munnen må jeg snu meg med ryggen til ham, for jeg takler ikke å puste inn hans utpust….(for en fæl kone jeg er!) Så er det bare å telle ned; tre, to, en – der begynner han. Da er det gjort, jeg får ikke sove! Jeg dunker irritert borti ham så han kvikner til: “Hø?”, sier han. “Du snorker”, sier jeg. “Jeg har ikke sovnet enda jo”, sier han. “Du snorket iallfall, så da har du vel begynt å snorke i våken tilstand også nå”, sier jeg. Han snur seg litt irritert rundt og legger seg med ryggen til meg. Yes, tenker jeg. Nå har jeg mulighet. Nå går iallfall luft og lydvibrasjoner i motsatt retning enn meg. Jeg blunder øynene igjen og fokuserer på pusten min som nesten er helt lydløst. Tre, to, en…. Så begynner han igjen! Jeg stikker pekefingeren inn i ribbeina hans, jeg vet at han er utrolig følsom der… Han kvikner til igjen; “hø?”, sier han. “Hm?”, svarer jeg, later som ingen ting, Jeg måtte bare vinne meg litt tid…. Nå gjelder det, fokuser på pusten din tenker jeg. Tre, to, en: Så begynner han igjen! Nå kjenner jeg at det er rett før jeg klikker. “Det er ikke lett å sove når du snorker så jævlig høyt altså!” sier jeg. Han bare grynter til svar, men han blir stille. Jeg hører at han forsøker å puste gjennom nesa, jeg hører at han føler at han ikke får nok luft. Han puster raskere og raskere for å kompansere for lite oksygen i blodet. Så åpner munnen hans seg igjen, og snorkingen starter opp igjen, og nå med større kraft. Jeg sukker så høyt at han våkner, tar dyna og puta under armen, sutrer på vei ut døra: “Er det slik det skal være nå? At vi må sove på hver vårt rom?” (Jeg blir lett irritabel når jeg ikke får sovnet…) Han gløtter bare opp og ser forfjamset ut, aner ikke hva som skjer i hele tatt, og sovner igjen før jeg har kommet meg ut av rommet.

Jeg legger meg inn til Ane, femåringen vår. Litt lei meg for den manglende reaksjonen til mannen min (selv om jeg per dags dato begynner å bli vant til det). Der inne kan jeg bare lukke øynene og nyte den fantastiske stillheten. Selvsagt sover jeg på en seng som en trekker ut som en skuff under hennes seng, og madrassen la vi altfor lite penger i…. Den er så hard at det kjennes ut som om jeg sover direkte på sengeribbene. I løpet av natten får jeg gjerne en hånd eller en fot som dingler rett i ansiktet på meg, eller jeg får dyna hennes over meg, og av og til hele henne deisende oppå meg. Men det er iallfall stille, og jeg får til dels sove.

Jeg elsker mannen min utrolig mye. Ville ikke ha hatt det annerledes. Dette er bare atter en rutine som er så irriterende som den kan bli, men samtidig også så fin fordi det er han. Det er oss. Vi finner ut av det på et vis.

IMG_4304

~ anette ~

Mammaperm vs pappaperm

Min svangerskapspermisjon går mot slutten. På mandag er det tilbake i arbeid. Dette er noe jeg ser frem til. Treffe kolleger igjen, og det sosiale med arbeidet. Men nå har det vært utrolig deilig med permisjon også, selv om tida har flydd. Kan ikke tro at ni måneder har gått siden jeg høygravid tok farvel med jobben for en stund.

Tenkte i anledning at mannen starter sin permisjonstid at jeg kunne fortelle litt hvordan min permisjon har vært. Så skal jeg spør mannen min om hva han tenker rundt sin permisjonstid. Hvordan han tenker seg at den vil bli. Så skal jeg prøve å huske å følge opp med et innlegg om hvordan han opplever det når det har gått noen uker…

Min permisjon:

Det har vært utrolig flott å ha mammapermisjon. Ha tid og mulighet til å ha fokus på alle barn våre. Og ikke minst bli kjent med den nye dronninga i familien, baby Oda. Det har vært en glede! Men selvsagt er det travelt også, Nå har vi jo to tolvåringer som styrer med sitt og en femåring som krever sitt, i tillegg til Oda. Så jeg må si det har vært travelt, og travlere enn jeg først hadde sett for meg. Noe av grunnen er at Oda liker å våkne kl fem om morgenen. I tillegg har hun brånektet å ta tytt slik at hun nærmest brukte meg som tytt på nattestid frem til ganske nylig.

Så det har vært en kabal å få til husarbeid, middager, levering og henting i barnehagen og å hjelpe til med skolearbeid med de eldste. For det var alltid en baby som trengte meg! Og jammen blir det husarbeid med fire barn! Gulvet trengs konstant støvsuging og vask, det er alltid hauger av klær som må vaskes, middager skal planlegges og det må handles inn. Så det har hele tiden vært noe å sette fingrene i, en blir ikke arbeidsledig med fire barn for å si det slik…

Jeg skulle gjerne gått mer turer, vært på kafè med venninner, besøkt venninner og familie, men tida ble så knapp! Og det er helt greit. Denne babyen trengte meg på denne måten, så da var det å legge bort egne forventinger og justere dem etter hennes og resten av familiens behov.

Hans tanker rundt sin permisjon: 

Det blir deilig med fri. Våkne opp med Oda, kose seg om morgenene. Og så er jeg så heldig å ha permisjon på sommeren når de andre jentene også har ferie fra skole og barnehage. De to største kan nok hjelpe til litt med å ta seg av Oda da.

Det fine med permisjon er at en kan slappe av og nyte tiden sammen med barna. Når Oda sover blir det mulighet til tid for meg selv, til å spille. Jeg kan endelig komme meg videre på Fallout 4 på PlayStationen. Husarbeid ordner seg nok, det er jo egentlig ikke så mye.

 

IMG_3456.JPG

Så får vi se hvordan dette går da!

~ anette ~

Stressa, jeg? Mhm…..

En skulle gjerne tro at jeg som holder på med yoga og mindfulness ikke sliter med stress. Men det kunne ikke vært mer feil. Det er så mange stressede situasjoner i mitt liv – yoga og mindfulness er bare en forsvarsmekanisme for å hjelpe meg å takle disse situasjonene.

Vi har i vår familie selvfølgelig alvorlige stressede situasjoner, men jeg har til nå ønsket å fokusere på det mere trivielle og humoristiske i denne bloggen. Når det kommer til trivielle hverdagshendelser som stresser meg fins det nok uendelig. Jeg tror mange småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i noen av dem:

  • når en mister et STORT beger vaniljeyoghurt (850 gram for å være nøyaktig!) i kjøkkengulvet som går i knas og en har yoghurt utover hele gulvet, samtidig sitter min åtte måneder gamle datter på gulvet og begynner å grapse med dette – det skjedde faktisk på fredag…
  • når vi går tom for toalettpair og jeg oppdager det når jeg trenger det mest – det skjedde for et par uker siden..
  • digre edderkopper, og jeg er alene hjemme – skjer til stadighet
  • når mannen skal vaske klær – skjer heldigvis sjelden da han ikke får lov…
  • når treåringen kaster mobilen i toalettet og ler – heldigvis er dette noen år siden nå, men opplevelsen sitter
  • uventet besøk, og jeg har selvfølgelig ikke ryddet og vasket på flere uker (det ser iallfall slik  ut) – skjer til stadighet
  • når mannen skal legge sammen klær – skjer heldigvis særdeles sjelden
  • når jeg har DEN stappfulle handlekorga og det danner seg DEN køen bak meg, i tillegg er det selvfølgelig en vare der ikke strekkoden virker så jeg må løpe tilbake i butikken og finne en ny, imens køen venter – jeg føler dette skjer hver gang jeg!
  • når jeg endelig har hengt opp alle klærne på et klesstativ, og klesstativet kollapser – det er heldigvis sjeldent da jeg har forstått hva som forårsaket kollapsen
  • når jeg tilfeldigvis treffer på noen som tydeligvis kjenner meg, men jeg husker ikke hvem de er – forstår ikke hva det er med meg og ansiktsgjenkjenning altså!
  • knasende ferske kavringsmuler på et nyrent gulv – skjer hver gang vi har nyrent gulv…
  • når jeg skal gi veibeskrivelse til utenlandske, så jeg må gjøre det på engelsk – derfor prøver jeg å unngå direkte øyekontakt med turister..
  • når barna trenger hjelp til mattelekser og det er for vanskelige oppgaver for meg – til unnskyldning så har de annerledes utregning enn det vi hadde…
  • når mannen skal lage middag – det er min største tålmodighetstest altså!
  • når det begynner å dryppe fra taket inne i stua en regnværsdag – vi har slitt med lekkasjer fra ett påbygg, så det kan faktisk forekomme, og er like kjedelig hver gang…
  • morgener – morgener med fire barn er en stresstest i seg selv

Tror jeg stopper der.

Så trivielt og hverdagslig, men allikevel – det kan være stressende når en står oppi det med fire barn, uansett hvor fantastiske vi syns dem er. Mannen min og jeg er veldig bevisst hverdagsstresset og vrir det fort om til noe humoristisk som vi kan le av. Men også noe som vi kan ta med oss videre og mimre og le av i ettertid. For selv om dette er situasjoner som er mer eller mindre stressende, så er det også en hverdag som vi elsker og nyter.

Hva stresser deg?

IMG_4188

~ anette ~