Tørketrommelen

Da jeg var gravid med minstejenta sluttet tørketrommelen vår å virke. Hver gang vi slo den på så gikk hovedsikringen i huset. Vi fant ut at vi måtte kjøpe ny. Det gjorde vi aldri, uten at jeg helt vet hvorfor. Latskap kanskje…? Jeg har iallfall spurt mannen min flere ganger om vi ikke snart skal få ut den gamle tørketrommelen som ikke virker, slik at det iallfall er ledig plass til ny. På vårt bitte lille vaskerom er det nemlig ikke plass til to tørketromler i tillegg til vaskemaskinen. Men nå er det vel rundt et år siden første gang jeg spurte ham om dette og ingen ting har skjedd. Av og til har jeg noen sure utbrudd om at nå er jeg så utrolig lei av å henge opp håndklær og kluter som bare blir stive når de ikke blir kastet rundt i en tørketrommel. Så kommer det perioder der jeg bare biter det i meg og tenker at det var verre før i tiden, at jeg ikke har grunn til å klage på noen måte. Med god planlegging så går det jo. Men fire barn blir det en del skittentøy av, så en ny tørketrommel hadde virkelig vært å foretrekke. Vi får bare ikke fingeren ut. Dette var en veldig kort historie som ble lang..

Poenget mitt er at idag vasket mannen min klær for meg – tusen takk til ham for det!  Siden han fulgte alle instruksjonene mine til punkt og prikke var jeg veldig fornøyd.  Men etter at de var ferdig vasket så spurte han meg om han skulle putte de i tørketrommelen….IMG_7774Tydeligvis lukker mannen min ørene sine innimellom – og jeg forstår ham godt. Jeg kan nok mase til de grader iblant. I tillegg er han eneste mannen i huset. Og vi jenter prater mye altså! Det er sjelden stille…  Han er mer enn god så holder ut ❤

~ anette ~

NonStop

Femåringen og jeg mente at svarte og brune NonStop var litt kjedelige i en bursdagfeiring. Så vi tenkte at vi kunne spise dem med god samvittighet. Etterpå skilte de grønne seg litt ut syntes femåringen, da disse var eneste med “guttefarge”. Logisk for en femåring, tenkte jeg. Så vi spiste dem og.

Hadde vi bare stoppet der… Men det gjorde vi ikke, for femåringen liker nemlig ikke så godt oransje… Det endte med at vi satt igjen med kun røde og gule NonStop i godteskåla. Så idag var jeg på butikken og kjøpte en ny pose med NonStop til bursdagsfeiringen…

IMG_7793.JPG

Ha en fin dag ❤

~ anette ~

Da er jeg offisielt tenåringsmamma!

Jeg var 22 år gammel da jeg fikk beskjed om at jeg ventet tvillinger, to jenter. Da beskjeden kom, klarte jeg ikke helt å ta det inn over meg. Situasjonen min var alt annet enn optimal. Den biologiske faren av tvillingene hadde såpass store problemer at jeg visste at jeg kom til å være alene om dette. Jeg vil påstå, og jeg tror jeg har rett når jeg tenker tilbake, at jeg ikke var moden og voksen for alderen. Så det var en stor overgang for meg å skulle forberede meg på å bli mor – og jeg hadde ingen anelser om hvor tøft det kom til å bli med to babyer, alene. Kanskje var det like greit…

Jentene ble født åtte uker før tiden, så de var noen små nurk da de ankom verden. Hun som ble født først veide 1851 gram, og hun andre som kom åtte minutter seinere var 1703 gram. Jeg husker så godt synet av den første lille babyen min før de løp ut med henne. Deretter ble det plutselig litt mer drama på fødestua, de mistet pulsen på babyen som fremdeles lå inni magen, hun måtte ut med en gang. Jeg gjorde alt jeg kunne med den beste hjelp jeg kunne få fra jordmor, og åtte minutter etter hun første kom nummer to. Hun var knallblå og det var ikke en lyd. De løp ut med henne også. Så lå jeg der igjen alene, uten noen baby i armene. Jordmora pratet og jeg forstod at hun prøvde distrahere meg litt fra tanken på babyene. Jeg spurte og spurte hvordan det gikk med dem, men jeg fikk kun til svar at de gjorde alt de kunne. Hun kunne jo ikke si noe annet heller før hun visste at de levde og var stabile. Det tok to timer fra jeg fødte dem til jeg fikk den endelige beskjeden om at begge to levde og at jeg fikk se dem.

Synet som møtte meg første gang jeg så dem var så hjerteskjærende. De lå i hver sin kuvøse med en diger maske, Bipap, som hjalp dem med å puste. De var så små, og alt utstyret var så overveldende i forhold til dem. Jeg fikk en stol plassert imellom de to kuvøsene og hver dag fikk jeg sitte med begge jentene liggende på brystet. Jeg husker så godt de små hendene, og ørene som var tynne som papir. De var for små og svake til at jeg kunne amme dem. De hadde innlagt sonde der de fikk melk fra meg som jeg hadde pumpet.

De ble raskt sterkere, endringer skjedde daglig og etter en måned på sykehuset fikk jeg ta dem med hjem. Hjemme fikk jeg heldigvis god hjelp fra foreldrene mine. Nettene var spesielt vanskelige da hun ene hadde kolikk og ikke sov uten å bli rugget på. Men det gikk på et vis, selv om ikke situasjonen var optimal.

Det var oss tre. Vi hadde mange fine stunder selv om det også var stritt å være alene med to små barn, særlig etter at jeg begynte å studere ved siden av å jobbe. Jentene gikk i barnehage og de elsket det. Fremdeles kan jeg høre dem fortelle femåringen vår at hun må være glad for at hun går i barnehage, at det antakelig er den beste tiden hun noen gang kommer til å ha. Så ja, tror det er en god indikator på at de trivdes. Jeg husker at de spurte noen ganger om hvorfor ikke de hadde noen pappa som hentet dem i barnehagen, for de la merke til at andre barn ble hentet av pappaen. De hadde jo truffet fedre av andre barn tidligere, men det var altså det at de aldri ble hentet av noen pappa som de reagerte på. Jeg forklarte så godt jeg kunne, og de slo seg til ro med at de bare hadde meg i livet sitt på det tidspunktet.

På min bursdag for åtte år siden, ringte det på døra. Det var min fremtidige mann som ringte på, men det visste jeg ikke da. På dette tidspunktet hadde vi fått oss en liten valp, og hans unnskyldning var å hilse på denne valpen. Lite visste jeg den gang at det egentlig var meg han var interessert i. Vi ble gode venner som gikk tur sammen. Da det kom frem i lyset at han var interessert i mer gjorde jeg det klart for ham at dersom han skulle være sammen med meg, var han sammen med en familie. Punktum. Dette var noe han allerede hadde tenkt igjennom, han ville gjerne være en del av familien vår. Så vi ble en familie. Etter hvert flyttet vi sammen. Han hadde like mye å gjøre med jentene som han hadde å gjøre med meg. Han tok dem med ut, skjemte dem bort med leker som jeg ikke hadde hatt råd til å gjøre når jeg var alenemor og student. Han stilte opp i hverdagen og tok ansvar for dem hvis jeg skulle på jobb eller skole. Og ikke minst; han hentet og leverte dem i barnehagen noen ganger. Jeg skulle likt å vært med for å se ansiktsuttrykket til jentene første gang han hentet dem i barnehagen. Selv om jeg ikke fikk se det, så fikk jeg høre om det flere ganger da de kom hjem, de var så stolte! Sett utenfra kan en kanskje ikke sette seg inn i og forstå hvorfor akkurat dette var så stort for dem, men jeg er glad de fikk den opplevelsen. Etter hvert spurte de han om de kunne kalle ham for pappa, for det var det han var for dem! Han ble glad og ønsket selvfølgelig den nye tittelen. Så han er pappaen deres, som de fortjener å ha og som alltid kommer til å være der for dem. De er heldige – og ikke minst er pappen heldig…

Idag 28. september 2017 er disse to jentene 13 år gamle! De har blitt noen fantastiske individer. Snille, gode, spreke, omsorgsfulle, smarte og glade jenter. De danser, de turner og er gjerne med på yoga. De har noen herlige venner. De passer på de to lillesøstrene dersom det er behov for det. De disker opp med brownies eller pannekaker dersom de slippes løs på kjøkkenet. De har en en enorm omsorg for menneskene rundt seg.

Vi føler oss rett og slett så heldige som fikk disse to herlige jentene inn i livet vårt!IMG_7711Nå vil jeg bare gratulere dere med dagen og ønske dere en riktig god bursdag for trettende gang! Håper dagen blir super og håper feiringene med venner og familie blir supre. Ønsker dere alt godt i fremtiden – jeg og pappa er her alltid ❤

~ mamma ~

Tannlegedagen

Minstejenta er syk og er bånn tett i nesa. Hun sov derfor nesten ikke i natt. Mannen og jeg har ligget halvvåkne hele natten og bare ventet på at hun skulle skrike til igjen inne fra rommet sitt. Et lite tips til småbarnsforeldre; ha alltid litt sterilt saltvann liggende som en kan bruke til å løse opp litt i nesen på tette barn. Dersom du ammer kan du bare bruke morsmelk, som er enda bedre. Det er utrolig slitsomt for både barn og foreldre med syke barn som ikke får sove, jeg syns alltid det hjelper med noen dråper saltvann i nesen før barnet legges.

Vel, vi kom oss gjennom denne natten også, uten så mye søvn vel og merke, men vi var tålig oppegående idag morges også.

Det var fullt styr i huset fra klokka 05 som vanlig. Først og fremst på grunn av minstejenta, deretter skulle alle de tre andre opp og til tannlegen før tvillingene skulle videre på skolen. Jeg hadde planlagt de tre tannlegetimene samtidig slik at femåringen kunne få se prosedyren på søstrene før hun selv skulle sette seg i stolen. Hun var i utgangspunktet ikke så begeistret for å gå til tannlegen denne gang, så jeg tenkte denne taktikken kanskje kunne hjelpe henne.

Før mannen min gikk på jobb klaget jeg litt over at jeg ikke hadde fått tid til å glatte håret mitt som stod vilt ut til alle sider etter at jeg la meg til å sove med vått hår natten som var. Jeg måtte vaske håret i går kveld, men ville ikke bruke hårføneren og risikere å vekke opp minstejenta som tilfeldigvis sov akkurat da. Så da våknet jeg jo og så ut som et lite lykketroll… Mannen min så på meg da han var på vei ut døra, smilte og sa: “Tror ikke noen kommer til å tenkte på hvordan håret ditt ser ut når du kommer durende inn på tannlegekontoret med fire barn”. Takk for den, tenkte jeg, men lo høflig av spøken, fullt klar over at det er hans måte å prøve å tøyse bort stresset mitt på. Han visste jo at jeg ikke hadde tid til å glatte håret før jeg gikk, og ville dermed ikke svare ærlig og si at jeg så ut som en firebarnsmamma som hadde trengt en liten ferie… Han ga meg et kyss og forsvant ut døra. Jeg tror jeg kunne høre ham puste lettet ut da han lukket døra etter seg. Ja, han er heldig som får gå på jobb idag, tenkte jeg…

Klokka 0743 var vi ute av huset og spaserte ned mot sentrum. Klokka 0756 veltet vi inn på tannegekontorets venterom. Tannpleieren var klar til å ta imot førstemann med en gang – og alt var gjort i en fei! Femåringen gapte opp etter litt ekstra anstrengelser fra tannpleieren og kunne gå stolt ut fra tannlegekontoret etterpå. Tvillingene løp av gårde til skolen med en gang vi var ferdige – de hadde en spanskprøve som ventet på dem. Det var jo fortærende dersom all puggingen deres kvelden før skulle vise seg å være helt bortkastet, i deres øyne…

Jeg tok med minstejenta og femåringen en rask tur på butikken (og kjøpte blant annet saltvann) før vi gikk hjem, veldig glad for at alt gikk så bra. Så var det hjem å pleie den syke minstejenta ❤

Ønsker alle en fin dag!

I morgen er tvillingene våre tretten år gamle! Kan tro vi gleder oss til fest og feiring i helga!

IMG_7773

~ anette ~

Hva skjer når du mediterer?

Meditasjon er en viktig del i yoga. Yogaøvelsene forbereder kropp og sinn til meditasjon. Det finnes mange måter å meditere på og det er skrevet utrolig mange bøker om meditasjon.

Meditasjon har flere effekter både fysisk og psykisk: 

Meditasjon renser sinnet og hjelper kroppen å slappe av – det reduserer kroppens negative reaksjoner på stress.

Meditasjon gir også et pusterom i hverdagen, noe som gir deg tid til å lytte til deg selv og styrker dermed din vilje og evne til å ordne tilværelsen din på best mulig måte.

Noen personer med høyt blodtrykk kan ha nytte av meditasjon for å regulere dette. Flere personer har kunnet redusere medisinbuken eller slutte helt med medisin mot høyt blodtrykk etter at de startet med meditasjon.

I og med at meditasjon hjelper muskler i kroppen å slappe av samtidig som blodets sirkulasjon beviselig forbedres, har meditasjon vist at det kan redusere kroniske smertetilstander.

Målinger har vist at hjernens aktivitet ved meditasjon ligner den ved søvn – meditasjon er et nyttig verktøy for de som sliter med søvnforstyrrelser.

Meditasjon hjelper deg å finne en indre ro som kan utvikle din intuisjon. I tillegg hjelper meditasjon deg å leve med en større bevissthet.

Meditasjon øker konsentrasjonen din.

Meditasjon hjelper deg å bli mindre styrt av følelser og øker din indre balanse.

 

Når en mediterer trenger en konsentrasjon, utholdenhet og tid.

Yoga inneholder ulike typer av meditasjoner og det finnes flere måter å meditere på, men alle har det samme målet.

De fleste av oss kan lære seg å meditere. Når du starter med regelmessig meditasjon vil du merke at sinnet farer av sted med tankene – hele tiden. Da kan du bruke din egen pust, et mantra eller andre teknikker for å klare å fokusere igjen. Du vil merke at det dukker opp tanker om temaer som opptar deg denne dagen, eller det kan bringe frem dyptliggende stress, negative tanker og uro. Dette kan føles som en påkjenning og kanskje få deg til å ønske å stoppe meditasjonen. Istedet skal du fortsette.

Ikke ha forventninger til meditasjonen din. Kjenn hvordan du har det, observer deg selv. Innerst inne vet du hvem du er og hvor du vil.

IMG_7619

Meditasjon handler til sist om stillhet og klarhet. 

~ anette ~

Mitt og ditt

Mannen min og jeg har hvert vårt område i huset som liksom er litt vårt. Og nå kommer vi til å høres utrolig tradisjonelle ut, for mitt område er kjøkkenet og hans område er garasjen.

Det faller seg litt naturlig at kjøkkenet er mitt område, for som regel er det alltid jeg som lager middag, siden jeg liker å gjøre det. Iblant vil mannen diske opp med noe, og da må jeg jo la ham slippe til. Han lager som regel utrolig god mat, mer tradisjonell mat enn det jeg ofte gjør, så det er en fin kombinasjon at vi lager noen middager hver. Andre ganger lager han litt mer utradisjonell mat. En dag jeg kom hjem etter en lang dag, luktet det nydelig fra kjøkkenet. Vi satte oss ned hele familien for å nyte en god middag. Han hadde laget spagetti, med hjemmelaget spagettisaus, fikk jeg fortalt. Jeg tok en bit av maten og kjente at den smakte ganske mye ketchup, og spurte mannen min om han hadde hatt oppi ketchup. Da kom det frem at det var ketchup, kun kethup. Mannen hadde glemt å kjøpe inn ingredienser til sausen, og tenkte at han bare skviset oppi en halv flaske ketchup sammen med kjøttdeigen.  Vi ble vel enige under middagen at det ikke akkurat var et gourmetmåltid, alle unntatt femåringen – hun elsket det! Så ja, mannen er en kreativ kokk også, så det er spennende å la ham slippe til. Men kjøkkenet står altså stort sett til min disposisjon, og det er en glede for meg.

Mannen min sitt område er garasjen, og med gode grunner. Hovedgrunnen er vel en episode vi hadde en sommer. Plutselig var sommeren her. Gresset var ikke blitt klippet, så det var så høyt at det begynte å ligne en åker syntes jeg. Vi våknet til en nydelig dag, mannen dro på jobb og jeg lovet tvillingene, som da var mye yngre, å fylle i et plaskebasseng uti hagen til dem. De hadde sett så frem til endelig å få bade litt ute igjen. Da jeg skulle plassere dette i hagen fant jeg fort ut at det ble litt fælt for jentene å måtte gå i det høye gresset. Jeg begynte å samle vann i plaskebassenget som jeg plasserte oppå det lange gresset samtidig som jeg lette etter gressklipperen, tenkte jeg kunne klippe gresset rundt bassenget og lage en sti opp til terrassen siden jeg ikke ville bruke tid på å klippe hele gresset mens de ventet. Gressklipperen hadde enda ikke vært i bruk for året, og jeg fant ikke ut av den, så jeg tok heller frem en kantklipper. Jeg steg oppi mannens digre støvler som gikk opp til over knærne, og med kantklipperen i hendene begynte jeg å klippe. Det ble tydelig ujevnt klippet, men en sti ble det, og helt ærlig var jeg litt stolt av kreativiteten min, og kunne ikke vente til mannen kom hjem og fikk se hva jeg hadde fått til. Jeg nærmet meg plaskebassenget og skulle begynne å klippe en fin ring rundt bassenget slik at jentene kunne gå inn og ut av bassenget overalt uten å trå i det lange gresset. Plutselig så jeg at vannet var fullt av gress, og sukket litt over hvor korttenkt jeg var. Nå måtte jeg skifte vann i bassenget. Jeg stoppet kantklipperen og hørte en fossende lyd rett ved beina mine. Der fosset vannet ut over støvlene mine fra en diger rift i plaskebassenget. Jeg hadde klippet hull i bassenget! Hvor håpløs går det an å bli da? Men jeg visste råd. Jeg stakk ned på butikken og kjøpte et nytt, helt likt plaskebasseng, slengte det gamle ved siden av søppeldunken og fylte i det andre som om ingenting hadde skjedd. Når mannen min kom hjem sa jeg heller ingenting annet enn at jeg skrøt litt av meg selv og jobben jeg hadde gjort med å klippe gresset. Han var ikke like imponert, og syntes det så utrolig shabby ut. Da jeg så på jobben jeg hadde gjort stående ved siden av mannen min, måtte jeg si meg enig i hans tolkning…

Samme kveld kom mannen inn etter å ha vært ut og ryddet opp lekene etter femåringen. Da han kom inn hadde han et digert glis om munnen. “Du klippet hull i plaskebassenget,” sa han bare. Han hadde sett det gamle bassenget liggende slengt ute bak huset. Jeg var busta!

IMG_7765

Etter denne episoden ble vel mannen litt engstelig for hva jeg kunne finne på når han ikke var til stede, så det ble litt økt kontroll på bruken av det elektriske utstyret til hagen…

~ anette ~

 

 

Bli ett med pusten!

Ordet pust, eller respirasjon, stammer fra det latinske spiritus og betyr ånd. Pusten er intimt forbundet med livet – å puste er å leve. Alle andre funksjoner i kroppen er avhengig av pusten.

Når vi puster inn, trekker vi luften ned i lungene våre. Optimalt bør en trekke luften inn gjennom nesen. I nesen blir luften fuktet, renset, filtrert og varmet på vei ned til lungene. I lungene våre foregår en utveksling av oksygen og karbondioksid. Helt forenklet kan en si at lungene tar opp oksygen for å transportere det rundt til alle cellene i kroppen og gir fra seg karbondioksid som er et overskudd etter kroppens energiprosess.

Hjernen har et eget pustesenter som styrer pusten vår og sender impulser til kroppen om når den har behov for å puste. Vi puster altså automatisk, vi trenger ikke tenke på å puste for å overleve. Du kan påvirke den til en viss grad, men dersom du for eksempel holder pusten lenge nok vil kroppen til slutt ta styringen på grunn av dens overveldende behov for luft.

En skulle tro at det er oksygennivået i blodet som gir impulser til kroppen om at vi trenger å puste. Men det er blodets surhetsgrad (pH-verdi) og karbondioksidnivå som styrer denne impulsen. Kroppen har egne reseptorer som måler konsentrasjonen av karbondioksid og sender signaler videre. Dette er det som regulerer pusten vår også under ulike fysiske aktiviteter. Da puster vi raskere fordi energiprosessen i cellene går raskere, kroppen trenger mer oksygen til denne prosessen i cellene og den frigjør dermed mer karbondioksid som kroppen trenger å kvitte seg med.

Pusten er nært forbundet med sinnet. En eneste tanke kan forandre pustemønsteret ditt. Bevisst pusting er derfor enormt effektivt for å motvirke stress og spenninger fordi den kan brukes til å bevisst kontrollere og endre stemningsleiet. Den yogiske pusten er basisen og opprinnelsen til moderne pusteøvelser og pusteterapier.

Innenfor det yogiske perspektivet snakker en om Prana. Prana er den grunnleggende livsenergien som gjennomsyrer alt levende – det er livskraften. Via pusten fyller en på med pranisk energi som strømmer gjennom ens energikanaler og fyller hele kroppen med livskraft.

Med balanse i ens praniske flyt ser en at alle livets motsetninger som liv-død, mann-kvinne, glede-sorg, styrke-svakhet og bevissthet-ubevissthet, egentlig handler om det samme. I det store perspektivet er alt og alle av den samme store helhet.

Når en har balanse i den praniske flyten, når pusten går dypt og rolig, er en også rolig i kropp og sinn, og ingenting kan forstyrre en. Frykt vil forsvinner når en med hvert åndedrag en tar kjenner at en er ett med universet. Uten frykt kjenner en hvordan en skal utnytte og fordele ens ressurser og energi. Et åpent og bevisst forhold til pusten som normalt sett er en ubevisst funksjon gir en selvopplysende effekt på en selv. En har evnen til å være i øyeblikket, og fullt ut nyte det samtidig som en planlegger langt inn i fremtiden.

Gjennom kontrollert pust tar en kontroll over sinnet og en kan også i følge det yogiske perspektivet ta kontroll over ens eget liv. Gjennom regelmessig å trene yoga kan en få en opplevelse at det uendelige og det ubegrensede – innenfor rammen av ens begrensede vesen; gjennom den begrensning en fysisk kropp i dens tredimensjonal tilværelse gir. En sterk pranisk flyt virker helende på mennesket gjennom nærværet og balanserer samtidig alle sinnets deler. Det positive, negative og det nøytrale i sinnet.

I følge det yogiske perspektivet kan sykdommer starte som en ubalanse i den praniske flyten. Med dårlig pranisk flyt kan en for eksempel bli trett, uopplagt eller urolig noe som kan sette deg i en redd og defensiv tilværelse som gjerne får deg til å innta ekstra energi i form av mat eller ulike former for stimulanser.

Yoga handler på ett plan om å fylle på med prana og skape balanse i ens energisystem.  En ønsker å oppnå balanse mellom kropp og sinn og mellom kropp og sjel. En fullstendig balanse vil gjøre at en modnes som menneske, og vil til slutt føre til at en oppnår en fordypet og fundamental bevissthet på alle nivåer.

IMG_7485

Håper dette hjalp til større innsikt i pustens effekt på kropp og sinn. Jeg vil etter hvert skrive om en eller flere pusteteknikker en kan bruke for å øke ens bevissthet rundt ens egen pust.

~ anette ~

Daglige meditasjoner

Jeg har hjemmelekse. Daglig skal jeg praktisere et MediYoga-program som inneholder både fysiske øvelser og meditasjon. Dette for at jeg skal kjenne yogaprogrammet godt på kroppen før jeg selv skal begynne å instruere andre i det. Logisk. Og jeg har virkelig gått inn for det! Til nå har jeg klart å gjennomføre programmet daglig i snart tre uke, og effekten av øvelsene gjør at jeg vil fortsette. Først og fremst gir den daglige yogapraksisen meg et pusterom i hverdagen. I tillegg har jeg oppdaget flere andre positive virkninger både fysisk og psykisk.

Den daglige meditasjonen gjorde følelsene mine litt turbulente i starten, noe som jeg først tenkte at var helt feil. Men det å gi sinnet sitt lov til å være stille og la seg selv bare være kan bringe følelser og tanker frem fra et dypere indre, følelser som en ikke har våget eller orket å se på, og som gjerne har vært gjemt, glemt og gjerne fortrengt gjennom lang tid. Jeg var nære på å gi opp hele hjemmeleksa siden jeg følte jeg rett og slett ble litt sur og amper på grunn av disse følelsene som jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med. Etter hvert var det klarere for meg at jeg måtte akseptere de tankene og følelsene som kom uten å prøve å hindre dem i å dukke opp, men prøve å ikke kverne så mye på dem, heller la dem sveve videre.

Etter snart tre uker med daglig meditasjon vil jeg si at jeg lettere klarer å oppnå det jeg opplever som stillhet i kortere perioder under meditasjonen, og jeg klarer å komme tilbake til dette igjen og igjen. Viktigst av alt er at det gir meg utrolig mye tilbake nå når meditasjonene gjøres daglig. Med fare for å høres litt klisjéaktig ut så føles kroppen og sinnet mitt rett og slett i mer balanse enn tidligere. Jeg har økt fokus og konsentrasjon, uten tvil. Jeg er mye mer tilstede og vil påstå at jeg er mer avbalansert og rolig, der kan jeg nok også få objektive svar fra øvrige familiemedlemmer, hvis jeg tørr spørre. I tillegg føles det som om jeg tenker klarere – som om mine mål står klarere for meg. Enda en ting er at jeg føler jeg får mer tid, som om tiden går litt saktere. Det tror jeg kan ha noe med at jeg gjerne er mer tilstedeværende enn det jeg har vært på lenge, og at meditasjonene medvirker til at jeg føler mindre stress i hverdagen.

Jeg vil virkelig anbefale daglige meditasjoner til alle som er åpne for det, det er ingen mystikk eller magi – det hjelper deg rett og slett tilbake til ditt eget nullpunkt, noe som vil påvirke din livskvalitet på en eller annen måte. Forskning viser til flere fysiske og psykiske positive virkninger av meditasjon på kropp og sinn, som for eksempel lavere blodtrykk, økt immunforsvar, redusert angst og depresjon – og det finnes mer! I tillegg pågår forskning på området.

IMG_6300

Dersom du vil lese mer om meditasjon kan du sjekke ut linkene under som alle er fra forskning.no:

Slik fungerer hjernen under meditasjon

Meditasjon mot stress og fobier

Meditasjon skaper bølger

Meditasjon mot smerter

Meditasjon er sunt

Meditasjon endret genene

Derfor virker meditasjon mot angst

Mindfulness lindrer angst og depresjon

Meditasjon forandrer hjernen, mener forsker

~ anette ~

Skaprot

God mandag!

I dag har jeg ryddet litt i skuffer og skap etter at minstejenta tydeligvis har vært der i nær eller fjern tid. Minstejenta er nå elleve måneder gammel og er en utrolig kjapp, energisk og glad liten jente – en skikkelig gledesspreder! Hun begynte å gå da hun var ni-ti måneder så har nå begynt å nærmest løpe rundt. Jeg sliter litt med å holde følge og få med meg alt hun bedriver tiden med selv om hun er rundt meg døgnet rundt.

At jeg ikke får med meg alt så jeg tydelig idag da jeg gikk igjennom skuffer og skap rundt om i huset. Det startet med at jeg oppdaget en halvfull kartong med Litago-melk som jeg kan minnes at femåringen fikk for et par uker siden og tydeligvis ikke drakk opp. Den må nok minstejenta ha tatt hånd om og gjemt bort i en skuff som ellers inneholder en del supplement til middagslaging, for den fant jeg fint plassert der. Hvorfor jeg ikke har oppdaget den før aner jeg ikke, jeg bruker den skuffen daglig, men i og med at det var et par uker siden jeg kan huske noen har drukket en slik og den tydeligvis har stått i romtemperatur siden da, gikk den rett i søpla uten tanke på resirkulering kan du si, og uten dårlig samvittighet for det. Tror det hadde vært helsefarlig å prøve å åpne den iallfall.

Etter dette funnet fant jeg ut at det var lurt å sjekke flere gjemmesteder. I skuffen under komfyren fant jeg igjen fotkremen min som har vært sårt savnet av føttene mine. På badet fant jeg en muffinsform i et skap, hvordan hun har fått den med seg opp der er et mysterium, hun får ikke akkurat ta seg opp trappene alene enda… I en skuffe i stua lå der et halvspist flatbrød som hun selv har forsynt seg med fra kjøkkenet, og en av hennes drikkeflasker som har vært borte en stund uten at jeg helt ærlig har fått det med meg fant jeg blant bakevarene, fint plassert mellom melis og vaniljesukker. Og nå finner jeg ikke mobiltelefonen min, men oppdaget noe kakestrøssel som hadde havnet mellom et bord og et skap i stua og kan iallfall trøste meg med det til jeg finner den.

Jeg får fortsette å gå gjennom skuffer og skap så jeg unngår noen ubehagelige overraskelser seinere – minstejenta har visst en del hemmeligheter…

Ønsker alle en fin og god uke – håper den bringer med seg mye godt.

IMG_7203

~ anette ~

Lyder

Det er rart hvor tolerant babyer kan være overfor visse lyder:

Ringeklokka ringer, det buser inn med venninner av tvillingene som prater så høyt at en skulle trodd de hadde brukt dagen på en konsert. Babyen sover.

Naboen finner ut at han skal klippe gresset med kantklipper – det durer så det nærmest rister i huset. Babyen sover.

En annen nabo finner ut at han skal bygge ny garasje – hammeren ligger aldri stille. Babyen sover.

Femåringen leker på rommet ved siden av der babyen sover, hun leker, synger, hopper, dunker og brøler. Babyen sover.

Jeg støvsuger og vasker. Babyen sover.

Mannen min jubler av glede eller brøler i frustrasjon under en fotballkamp på TV. Babyen sover.

Mannen min prater til meg rett ved siden av den sovende babyen. Babyen sover.

Men dersom jeg hvisker god natt til mannen min om kvelden. Da våkner babyen…

IMG_6840

~ anette ~